Endelig kan vi ønske velkommen til den internasjonale vandreutstillingen «Identity on the Line» i Norge. Den vil stå på Jens Bjørneboes plass ved Kristiansand domkirke i perioden 2. juni til 14. juli. Utstillingen er aktuell. Den handler om identitet og langtidsvirkninger av migrasjon.
Langtidskonsekvenser av migrasjon
Det internasjonale samarbeidsprosjektet «Identity on the Line» (2019-2023) ledes av Vest-Agder-museet. Det handler om identitet og langtidskonsekvenser av syv ulike migrasjonsprosesser – påtvungne eller frivillige – i Europa i løpet av de siste 100 årene. Med krigen i Ukraina og den påfølgende flyktningstrømmen har prosjektet blitt mer aktuelt enn noensinne. «Identity on the Line» har blitt til en utendørs vandreutstilling i Europa. Nå er den kommet til Norge.
Partnere og delprosjekter
I «Identity on the Line» jobber Vest-Agder-museet tett sammen med fem museer og ett universitet i Sverige, Danmark, Polen, Litauen, Slovenia og Kroatia:
Ájjte – svenskt fjäll- och samemuseum, Jokkmokk, Sverige:
- om migrasjon innen samiske samfunn som følge av norsk-svensk grensepolitikk i mellomkrigstida.
Knud Rasmussens hus, Danmark:
- om grønlandsk migrasjon i etterkrigstida, og hvordan ulike generasjoner opplever å være grønlandsk i Danmark.
Museet for Midt-Pommern, Slupsk, Polen:
- om polakker som migrerte til Pommern etter grenseendringene i kjølvannet av andre verdenskrig og bosatte seg i tidligere tyske områder, med løfter fra offisiell propaganda om et bedre liv.
Universitetet i Vilnius, Litauen:
- om unge jødiske kvinner og som overlevde holocaust og hvordan deres erfaringer også preger deres døtre og barnebarn.
Nasjonalmuseet for samtidshistorie, Ljubljana, Slovenia:
- om migranter fra det tidligere Jugoslavia som kom til Slovenia etter frigjøringen i 1991, og om hvordan nye identiteter ble skapt.
Det etnografiske museet i Istria, Kroatia:
- om hvordan andre- og tredjegenerasjons italienere fra Istria-halvøya i Kroatia søker etter røtter og identitet, blant annet som følge av at 200 000 migrerte til Italia etter andre verdenskrig.
Vest-Agder-museet, Norge:
- om arven fra andre verdenskrig – de fortsatt tabubelagte historiene etter den tyske okkupasjonen. Mange av historiene har blitt holdt hemmelige innad i familiene. Det norske prosjektet heter «Det snakker vi ikke om! Familiehemmeligheter etter krigen», og vandreutstillingen er å finne på Kristiansand museum i sommer: Les mer om det norske delprosjektet her: https://www.vestagdermuseet.no/det-snakker-vi-ikke-om-familiehemmeligheter-etter-krigen-3/
Personlige historier
Det er til sammen gjort 164 intervjuer i prosjektet, noen av dem på flere timer. Prosjektet har gitt et enormt kunnskapstilfang om langtidsvirkninger av migrasjon, krig og andre store emosjonelle opplevelser, og hvordan slike prosesser virker på identitetsforståelse i generasjoner.
Det innsamlede materialet har blitt brukt i separatutstillinger i de respektive landene og i den felles vandreutstillingen i Europa. Videre er det formidlet som nettutstilling og i internasjonale workshops for museumsansatte. Det kommer publikasjoner og skoleopplegg knyttet til temaet.
To av stemmene vi møter i utstillingen er samiske Marja Skum, 43 år, fra Sverige og Yehudit Sperling-Zupowitz, 99 år, fra Litauen.
Marja Skum
tilhører en familie som ble forflyttet under tvang til et nytt område i Sverige med reinsdyrflokken sin. For å lære å ta seg frem i det fremmede området, joiket bestefaren hennes det nye landet. Her sitter bestefaren sammen med familien, 1925. Foto: Ernst Klein, oppbevares av Nordiska museet.
«Min Siessa (tante) tente interessen for [bestefars] joik, og jeg ønsket fullt ut å forstå hver setning, lyd og følelse som ble presentert i joiken hans. […] Mens jeg studerte joiken hans, lærte jeg også mye mer om min fars gren av familien. De var alle kjent som store joikere, men ble brakt til taushet av tvangsflyttingen. […] Mest av alt kan jeg tenke meg at lysten og gleden ved å joike forsvant i den lange prosessen med tvangsflytting, da en stor del av samfunnet forlot de hjemlige fjellene og dro fra venner, slektninger og kjente og kjære steder.»
Yehudit (Dita) Sperling-Zupowitz
var overlevende etter Kaunas-ghettoen og konsentrasjonsleiren i Stutthof. Hodetørkleet (bildet) fikk hun utlevert i Stutthof konsentrasjonsleir. Foto: Paulius Račiūnas, oppbevart ved Vilna Gaon – Museum for jødisk historie.
«Fronten nærmet seg, og de besluttet å flytte oss til en annen arbeidsleir. Vi måtte marsjere gjennom byene der folk så hvordan vi var kledd […] De ga oss vanlige klær og et hodetørkle som var mørkeblått med hvite prikker på størrelse med erter. Etter hvert ble de hvite prikkene borte, og der de hadde stått ble det hull. Jeg bestemte meg for å reparere hodetørkleet. […] Først nå forstår jeg at dette var et symbolsk uttrykk for ikke å gi opp […], et slags symbol på en ung pikes kamp for å overleve.»
Kristiansand er eneste utstillingssted i Norge
Den utendørs vandreutstillingen «Identity on the Line» åpnet i Slovenia i desember. I sommer kommer den til Norge og Kristiansand. Kristiansand er eneste utstillingssted i Norge. «Identity on the Line» vil stå på Jens Bjørneboes plass bak domkirken og folkebiblioteket i perioden 2. juni til 14. juli 2022 før den vandrer videre til Århus i Danmark.
Besøke utstillingen med skoleklasse?
Utstillingen, kombinert med filmen om prosjektet «Identity on the Line», kan åpne for mange interessante perspektiver for elever i videregående skole. Ta kontakt med formidlingsleder i Vest-Agder-museet, Gunhild Aaby, dersom du ønsker en introduksjon til utstillingen for din klasse, tlf. 934 52 031.
Tre av informantene vi møter i utstillingen «Identity on the Line»: Naja Motzfeldt Grønland/Danmark (foto: Josepha Lauth Thomsen), Lidija Jularié fra Slovenia (foto: privat) og anonym informant fra Norge (foto: privat).
Les flere artikler om «Identity on the Line» på våre nettsider: https://www.vestagdermuseet.no/i-on/
Les mer om prosjektet her: https://i-on.museum/
Se den virtuelle utstillingen: https://www.identityontheline.eu/
Utstillingen «Identity on the Line» har blitt til gjennom et samarbeid mellom alle prosjektpartnerne under ledelse av vår slovenske partner, Nasjonalmuseet for samtidshistorie, Ljubljana, Slovenia:
Redaksjon: Corinne Brenko og Urska Purg
Design: TAK Kolektiv, Ljubljana
