Formidling av folkevandringstiden og eldre norsk historie for barnehager, grunnskolen og videregående skole.
Kjære lærer, rektor og ledelse ved skolen.
Tingvatn fornminnepark tilbyr muligheten for skolebesøk hos dere i uke 7, 10 og 11 i 2024. Opplegget er gratis og er en del av prosjektet Fremtid for fortid som din kommune (Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal, Farsund og Åseral) støtter. Vær kjappe med tilbakemelding hvis dere kunne tenke dere besøk fra oss da vi har begrenset med plasser. Det kan være lurt å legge opp flere klasser på samme dag. Opplegget varer én skoletime pr. gruppe (45 minutter), men hvis ønskelig kan vi utvide tiden noe.
Book plass dato i kalenderen. Vi vil komme tilbake til dere med bekreftelse og praktisk informasjon så raskt som mulig.
NB: Merk at du her kun reserverer ønsket dag, er det flere klasser eller trinn på samme dag avtaler vi det når vi kontakter deg.
Spørsmål? Ta kontakt med Tingvatn fornminnepark ved Samuel Høiland, 465 43 217, samuel.hoiland@vestagdermuseet.no.
Om opplegget Folkevandringstiden – vår glemte gullalder
Tilbud om skolebesøk til skoler og barnehager fra Tingvatn fornminnepark.
Folkevandringstiden (375-550 evt.) var særdeles rik for Listerregionen, men blir ofte glemt i vår historiefortelling. I den anledning gir vi tilbud til alle skoler i regionen, og dere kan velge den vinklingen som passer best for dere. Opplegget Folkevandringstiden – vår glemte gullalder tar utgangspunkt i folkevandringstiden som var en periode hvor Europa var i kaos. Omveltninger som følge av Romerrikets undergang i vest, store migrasjoner, kriger og kulturmøter, førte til at kontinentet ble forandre for alltid. Dette er temaer som er aktuelle den dag i dag. På samme tid ser vi også at et mer avansert samfunn tar form i det som skulle bli Norge og gull finner veien til våre kyster. Grunnlaget for vikingtiden og rikssamlingen blir lagt i folkevandringstiden. Samtidig har ulike aktører og krefter forsøkt å ta eierskap på denne historien i nyere tid.
Temaer og vinklinger som vi snakker ut ifra er:
Folkevandringstiden (375-550 evt.)
Dette er en generell innføring i folkevandringstiden, når den var og hva som kjennetegnet perioden. Folkevandringstiden blir formidlet både med et lokalt, norsk og europeisk perspektiv. Hvordan vi kan vite noe om fortiden blir også presentert gjennom innføring i kildebruk.
Arkeologiske gjenstander og fornminner i Lister.
Snartemosverdet er det mest kjente funnet fra folkevandringstid, men det finnes også andre rike funne fra hele Listerregionen. Disse blir presentert i et gjenstandsorientert undervisningsopplegg. Dermed blir bruken av tause kilder i historiefaget vist. Håndverk og den tause kunnskapens verdi er også viktig. Kulturarv og hvem som eier historien blir også behandlet gjennom Snartemosverdets historie fra andre verdenskrig.
Runer.
Runene er vårt eldste skriftspråk og var lengre i bruk i Norge enn skriften vi bruker i dag. I folkevandringstiden snakket man urnordisk og skrev med den eldre runerekken, men over tid endret språk og runer seg. Undervisningsopplegget tar for seg både språk- og skrifts-historie med utgangspunkt i runeinnskrifter fra Agder. Kildebruk og tolkning av runesteiner er en rød tråd gjennom opplegget.
Vi tar med og viser kopier av gjenstander og vi går kledd i tidsriktig tøy.
Alle oppleggene tilpasses trinnet og spesielle emner eller temaer kan føyes til etter ønske.
Om Tingvatn fornminnepark
Tingvatn fornminnepark ligger i Hægebostad kommune og er en del av Vestagdermuseet. Vi formidler forhistorie, arkeologi og jernalder (500- fvt. – 1050 evt.). Vårt hovedfokus er på folkevandringstiden (ca. 375 – 550 evt.), håndverk og tingtradisjonen.
Prosjektet Fremtid for fortid
Undervisningsopplegget Folkevandringstiden – vår glemte gullalder er en del av det større prosjektet Fremtid for fortid som er en satsing for å løfte frem folkevandringstiden og gjøre den kjent. Dette er i tråd med Regionplan Agder 2030 og Regionplan Lister 2030 hvor det har blitt vedtatt at Agder skal ta posisjon som «folkevandringsregion». Fremtid for fortid har varighet fra juni 2024 til og med mai 2027 og vi får økonomisk støtte fra Hægebostad, Åseral, Lyngdal, Farsund og Kvinesdal kommune.
Samuel Høiland er prosjektleder for Fremtid for fortid. Han er utdannet historiker og er formidler ved Tingvatn fornminnepark. Han har også praktisk pedagogisk utdanning og tre års erfaring som kontaktlærer i Ungdomsskolen. Samuel er opptatt av historie, språk og håndverk og er en allsidig formidler.
Kjerneelementer og kompetansemål
Våre opplegg er pedagogiske og tar utgangspunkt i gjeldende læreplan i samfunnsfag og historie, samt kompetansemål fra andre relevante fag. Av de overordnede kjerneelementer og tverrfaglige temaer så er både demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling viktig.
Demokrati og medborgerskap handler om at elevene blir bevisst historien til dagens samfunn. Historien om tingtradisjonen er et viktig element for å forstå hvordan demokratiet vokstre fram. Bærekraftig utvikling handler i vår sammenheng om resurssvett. Hvordan var det fortidens mennesker overlevde og levde med de ressursene de hadde til rådighet? Det blir vist gjennom eksempler på håndverk og enkle demonstrasjoner.
Det blir sagt at fortiden et fremmed land, og å være klar over forskjellene mellom fortiden og nåtiden gir grunnlag for videre refleksjon hos elevene. Våre opplegg er ment å være spennende, lærerike og for å skape interesse. Et besøk fra oss vil være et bra supplement til den ordinære undervisningen og gi elevene masse inntrykk som de vil bære med seg videre og reflektere over.
Relevante kompetansemål (ikke prioritert rekkefølge)
Kompetansemål i Samfunnsfag etter 7. trinn
• samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn
• utforske korleis menneske i fortida livnærte seg, og samtale om korleis sentrale endringar i livsgrunnlag og teknologi har påverka og påverkar demografi, levekår og busetjingsmønster
• drøfte kva likeverd og likestilling har å seie for eit demokrati.
• beskrive sentrale hendingar som har ført fram til det demokratiet vi har i Noreg i dag og samanlikne korleis enkeltmenneske har høve til å påverke i ulike styresett
• gi døme på kva lover, reglar og normer er og kva slags funksjon dei har i samfunn, og reflektere over konsekvensar av å bryte dei
• reflektere over korleis møte mellom menneske har bidrege til å endre korleis menneske har tenkt og ulike samfunn har vore organiserte
Kompetansemål i Norsk etter 7. trinn
• utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet
• orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er, og vise til kilder i egne tekster
Kompetansemål i Samfunnsfag etter 10. trinn
• drøfte korleis framstillingar av fortida, hendingar og grupper har påverka og påverkar haldningane og handlingane til folk
• reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
• gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane
• gjere greie for årsaker til og konsekvensar av terrorhandlingar og folkemord, som holocaust, og reflektere over korleis ekstreme haldningar og ekstreme handlingar kan førebyggjast
• beskrive sentrale lover, reglar og normer og drøfte kva konsekvensar brot på desse kan ha for den enkelte og for samfunnet på kort og lang sikt
Kompetansemål i Norsk etter 10. trinn
• bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder på en etterrettelig måte i egne tekster
• utforske språklig variasjon og mangfold i Norge og reflektere over holdninger til ulike språk og talespråkvarianter
Kompetansemål i Historie (HIS01-03) etter vg2
• reflektere over hvordan fortiden former oss som mennesker
• utforske fortiden ved å stille spørsmål og innhente, tolke og bruke ulikt historisk materiale for å finne svar
• reflektere over hvorfor historikere deler inn fortiden i perioder og vurdere hvordan vi kan periodisere fortiden på grunnlag av ulike kriterier
• utforske og reflektere over hvordan fortiden minnes lokalt og nasjonalt
• gjøre rede for viktige endringer i hvordan mennesker har skaffet seg mat og brukt naturressurser, og vurdere betydningen av dette for mennesker og et bærekraftig samfunn
• sammenligne hvordan demokratiet i antikken og demokratiet i vår tid har gitt mennesker ulike muligheter til demokratisk deltakelse
• utforske hvordan kommunikasjon og kulturmøter har hatt betydning for mennesker i Norge og verden
• vurdere endringer i fordeling og legitimering av makt fra middelalderen til og med tidlig nytid
• beskrive religionens betydning for samfunns- og maktforhold fra middelalderen til og med vår tid og vurdere dens rolle i menneskers selvoppfatning og syn på andre
Kompetansemål i Historie (HIS01-03) etter vg3
• reflektere over hvordan fortolkninger av fortiden er preget av nåtidsforståelse og forventninger til framtiden
• reflektere over hvordan fortiden brukes av ulike aktører og drøfte hensikten med denne historiebruken
• utforske en historisk person og diskutere hans eller hennes tenkning, handlingsrom og valg i lys av samtiden han eller hun levde i
• sammenligne ulike framstillinger av en hendelse og reflektere over at historiske framstillinger preges av opphavspersonens ståsted og kontekst
• drøfte i hvilken grad utviklingen i ulike perioder har vært preget av brudd eller kontinuitet, og vurdere hva som gjør en hendelse i fortiden betydningsfull
• gjøre rede for årsaker til at mennesker har migrert, og diskutere kulturmøtene sett fra ulike perspektiver.
• analysere hvordan framstillinger av fortiden har blitt brukt i Norge for å skape nasjonal identitet og drøfte hvilke virkninger dette har hatt for ulike grupper
• vurdere hvordan mennesket har forholdt seg til naturen, forvaltet og brukt ressurser og bruke historiske perspektiver i samtale om bærekraftige løsninger
Kompetansemål i Norsk Vg1 studieforberedende
• sammenligne særtrekk ved norsk med andre språk og vise hvordan språklige møter kan skape språkendringer
Kompetansemål i Norsk Vg2 studieforberedende
• lese norrøne tekster i oversettelse og sammenligne dem med tekster fra nyere tid
• gjøre rede for den historiske bakgrunnen for språksituasjonen i Norge i dag
Kompetansemål i Norsk Vg2 yrkesfag
• sammenligne særtrekk ved norsk med andre språk og vise hvordan språklige møter kan skape språkendringer
Spørsmål? Ta kontakt med Tingvatn fornminnepark ved Samuel Høiland, 465 43 217, samuel.hoiland@vestagdermuseet.no.
