Det ble produsert et stort utvalg stoffer på Sjølingstad Uldvarefabrik mellom 1894 og 1984. Prøver av stoffene som ble produsert på skaftevevstol er bevart i små bøker som da ble brukt ved bestilling av stoffer. Disse viser stor variasjon og stort omfang av stoffproduksjonen.
Bruk
Prøvebøkene ble brukt av kommisjonærene. Kunder som ville kjøpe tekstil kunne gå til en kommisjonær og bestille stoff etter å ha sett og kjent på stoffene i prøvebøkene. Kommisjonæren sendte da bestillingen til Sjølingstad Uldvarefabrik, som sendte de ferdige stoffene til kundene via kommisjonæren. Flere kunder reiste imidlertid direkte til fabrikken for å bestille stoffer i stedet for å gå omveien om kommisjonærenes prøvebøker. På fabrikken var også vareutvalget enda større.
Stoffenes nummer som er notert på hvert stoff ble trolig brukt som kode for å kommunisere hvilket stoff kunden ønsket. Nummeret angir både kvalitet og farge på stoffene, ofte i to ulike tall skilt med skråstrek. Hva stoffene egner seg til er noen ganger oppgitt i prøveboken, for eksempel «kjoletøier», «dresstøier», «kåpetøier», «draktvare», «buksetói» med mer og gjorde det trolig lettere for kommisjonær og kunde å plukke ut stoffer.
Byttehandel lokalt og import fra utlandet
Som regel er det oppgitt pris på stoffene i kroner per meter, «salgspris», og handelen forgikk med penger. Det er imidlertid også oppgitt en vekt i gram i prøvebøkene. Dette angir hvor mye ull kunden måtte gi per meter for å få tilbake det ferdigproduserte stoffet. Dermed kunne kunden bytte inn ull sammen med en liten arbeidsavgift som oppgitt på prøvebøkene, «arbeidsløn», og fikk tilbake stoffet som var bestilt. I noen prøvebøker står det oppgitt at stoffene bare produseres hvis det leveres ull fra kunden, som i prøvebok nr. 38. Dette vitner om at det tidvis var ullknapphet på fabrikken.
Det ble også importert ull ved behov, blant annet fra Rogaland, England, Australia og Sør-Amerika. I noen prøvebøker kommer det frem at importen av ull hadde flere grunner enn behovet for materialet, nemlig den fine kvaliteten som kunne oppnås med utenlandsk ull. Noen av prøvebøkene viser med påskriften «Dresstøier av fin utenlandsk ull» at importen brakte noe fint og ettertraktet med seg. Konkurransen fra utenlandskproduserte stoff ble først et problem for Sjølingstad Uldvarefabrik fra 1950-årene av.
Materialene i tekstilene
I prøvebøkene finnes mye informasjon om stoffene som ble produsert på Sjølingstad Uldvarefabrik. Ull er mest brukt, ofte spesifisert som «ren ull» eller «ullmaterialer». I noen få bøker er det også oppgitt at bomull, rayonull, og perlon er brukt. Perlon faller inn under det vi nå kaller nylon og finnes bare i én prøvebok, ASU00649. I noen få tilfeller er det oppgitt at stoffene har blitt impregnert, eller at de har blitt møllsikret med Eulan.
Skiftende trender – utskifting av stoffer
Ved gjennomgang av alle prøvebøkene har det kommet frem at permene rundt stoffprøvene ofte ble gjenbrukt, trolig da stoffer ble skiftet ut etter hvert som moten og etterspørselen endret seg. Gamle påskrifter er visket ut og nye påført på innsiden av bokomslagene, eller en lapp er klistret over gammel informasjon. Flere prøvebøker har også påskrift om at andre bøker må returneres, for eksempel i prøvebok nr. 39 hvor det står det skrevet: «Prøvebok no. 32 maa returneres ved første forsendelse da denne skal utgaa.» Slik kan man se hvordan ullvarefabrikken fulgte med på skiftende trender og justerte produksjonen i forhold til etterspørsel.
Kilder
Cook, Gordon J. Handbook of Textile Fibers: Man-Made Fibres. Cambridge: Woodhead Publishing, 1984.
Nilsen, Judith S., Sørensen, Birgitte og Hansen, Thor G. FRA ULL TIL FERDIGE STOFFER: Sjølingstad Uldvarefabrik og den industrielle revolusjon. Hentet 05.04.2017 fra https://www.vestagdermuseet.no/wp-content/uploads/2017/01/Læreveiledning-Sjølingstad-og-den-industrielle-revolusjon-rev-2017.pdf
Sørensen, Birgitte. «Det sviver bra på Sjølingstad»: Økonomiske og sosiale utfordringer ved AS Sjølingstad Uldvarefabrik 1920 – 1940. Hovedoppgave i historie. Universitetet i Bergen, våren 2006. Tilgjengelig på: http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/1880/Thesis_S%C3%B8rensen.pdf?sequence=1
