SULITELMA – motorvogn med historie

For mange er Setesdalsbanen først og fremst togturer med gamle damplokomotiv.
Men hver onsdag ettermiddag i høysesongen er det mulig å ta turen Grovane – Røyknes med motorvogna «SULITELMA» eller «Sulis» som den også kalles.

Denne dieseldrevne motorvogna har aldri gått i ordinær trafikk på Setesdalsbanen. Den kom hit i museumstiden, i 1972, etter at Sulitjelmabanen ble nedlagt.
I driftstiden var det også motorvogner på Setesdalsbanen. De første kom rundt 1927 og var bensindrevne. De ble sett på som et stort fremskritt for persontrafikken ved banen. Motorvognene var både raskere enn de kullfyrte damplokomotiv, og ikke minst – nå slapp passasjerene å bli skitne og sotete – og det var det mange som satt pris på.

Historien til SULITELMA

Men tilbake til historien til motorvogna som nå er del av materiellet ved Setesdalsbanen. Den ble bygget ved A/S Strømmens Værksted i 1957 og er den siste personenhet bygget for smalt spor i Norge. Tidlig på 1950-tallet vurderte Sulitjelmabanen å gå over til dieseldrevet trekkraft. Det ble da også snakk om å anskaffe en dieseldrevet motorvogn. Det var særlig på grunn av de mange nye tunellene og ulempen det var for passasjerer å sitte i vogner trukket av kullfyrte lokomotiv.
Det første alternativet som ble diskutert, var faktisk å overta en av personmotorvognene fra Setesdalsbanen og sette inn dieselmotor. Men det viste seg at motorvogna fra Setesdalsbanen fra 1930 ville ha for dårlig trekkraft.
Det ble hentet inn priser fra ulike leverandører, og man valgte en som var nesten tilnærmet lik NSB sine nyeste dieselvogner for normalt spor. Fordelen med denne vogntypen var at den også kunne trekke et par tilhengervogner.

Etter at den nye motorvogna var kommet til Sulitjelmabanen, fikk den navnet «SULITELMA» etter et av de gamle damplokomotivene. Navneskiltet fra damplokomotivet ble montert på motorvogna.
Her sto de helt til motorvogna skulle til Setesdalsbanen. Da ble det laget kopier av skiltene, og de originale ble værende i Sulitjelma – ett av disse skiltene kan nå sees på museet i Sulitjelma. Det andre skal være på et samfunnshus i området.

Mange minner

For noen år siden ble det arrangert en utflukt til Setesdalsbanen i forbindelse med landsmøte for norske historikere. En av deltakerne valgte denne turen ene og alene fordi hun var oppvokst i Sulitjelmaområdet og «SULITELMA» hadde vært del av hennes barndom. Det var stor gjensynsglede da hun kom inn i motorvogna og så at den var slik hun husket den – en del med røde skaiseter den andre med blå – og lyden var akkurat den samme!

Setesdalsbanen vil gjerne komme i kontakt med folk som har reist med «SULITELMA» da den gikk i trafikk mellom Finneid og Sulitjelma.
Ta kontakt med konservator Thorunn Lunde, telefon 902 64665 eller epost thorunn.lunde@vestagdermuseet.no

Hvor kommer så navnet «SULITELMA» fra?

I følge boken «Sulitjelmabanen» av Thor Bjerke, er navnet «Sulitjelma» av samisk opphav, men betydningen er ukjent. Den svenske varianten av samme stedsnavn var «Sulitelma». Det første gruveselskapet i området var svensk, og het «Sulitelma gruber». Gjennom historien var det en rekke båter og også lokomotiv som bar navnet «Sulitelma» før det altså til slutt var motorvogna som nå er del av det rullende museumsmateriellet på Setesdalsbanen fikk navnet.
Mer om den spennende historien til Sulitjelmabanen kan leses i boken til Thor Bjerke. Den ligger ute på Nasjonalbibliotekets digitale samling.

Motorvogna fremstår i dag slik den var etter den ble modernisert på 1960-tallet med respatex veggplater og nye setetrekk. Den ble som tidligere nevnt overført til Setesdalsbanen i 1972, men først i 1979, etter en omfattende oppussing og et motorbytte, ble den tatt i bruk til museumskjøring.

Ønsker du å oppleve en tur med motorvogna «SULITELMA»?

Hver onsdag i perioden 6. – 27. juli er det avgang fra Grovane klokka 18:00.
Billetter kjøpes på nett på BLETT.

Kilder:

Sulitjelmabanen, Thor Bjerke. Norsk jernbaneklubb 1983
Fra gamp til damp, Roar Olsen (red.) Stiftelsen Setesdalsbanen 1996’
Forvaltningsplan rullende materiell ved Setesdalsbanen (2021) – upublisert.