Museumsskøyta Solstrand fra 1936, med sine karakteristiske dunk-dunk lyd, er en del av bybildet i Flekkefjord. Men skøyta er også et viktig kulturminne. Solstrand representer historien til en hel generasjon fartøy som i dag er borte fra fiskeflåten.
Bevaringsverdig
Det Kongelige Fiskeridepartement ga 7. juni 1989 tillatelse til at Solstrand skulle bevares og gitt dispensasjon fra krav om destruksjon. Denne avgjørelsen ble gitt under visse betingelser i h.h.t fremtidig bevaring og drift. Flekkefjord museum overtok fartøyet som gave fra Fiskeridepartementet for å kunne bevare for ettertiden dette viktige kulturminnet fra livet på sørlandskysten. «Solstrand» er den siste gjenværende av de karakteristiske sildeskøytene fra Flekkefjord.
Fartøyet er helt uendret både når det gjelder skrog og maskineri, noe som gjør det antikvarisk meget verdifullt. Bevaringsverdien ved dette fartøyet er av Fiskeridepartement vurdert som følger: «Fartøyet bør bevares først og fremst p.g.a. sin originale stand. At fartøyet er helt uendret både når det gjelder skrog og maskineri, gjør det antikvarisk meget verdifullt. Det må også understrekes at fartøyet blir bevart i det distrikt det typologisk hører hjemme».
MS Solstrand ble vernet i 2023
Riksantikvaren har godtatt Flekkefjord museum og Flekkefjord Kommunes søknad om verning 20.10.2023. Vedlikehold pågår hos Norsk Fiskefartøyvernsenter og Frank Midtbø.
Om Solstrand
Solstrand ble bygd for brødrene Håkon og Leif Midtbø fra Åna-Sira. Etter krigen flyttet de til Rekefjord i Sokndal. Brødrene Midtbø eide skøyta fram til 1985. I perioden fra 1985 til Flekkefjord Museum overtok skøyta i 1989 var den i privat eie.
Sild, makrell og reker
Solstrand ble brukt til silde- og makrellfiske samt reketråling. Solstrand representer historien til en hel generasjon fartøy som i dag er borte fra fiskeflåten.
I sildeåra dro Solstrand i tida etter jul til fiskefelta mellom Florø og Ålesund for å drive garnfiske etter storsild. På dette fisket var det et mannskap på seks personer. Dette fisket ble avløst av vårsildfisket som foregikk i farvannet mellom Bergen og Lista. Dette fisket varte til rundt påsketider. Før de gikk østover, ofte helt til Fredrikstad for å drive etter makrellen, trålte de en måneds tid etter reker. Utover våren og sommeren fulgte de makrellen vestover og fisket med drivgarn fram til St. Hans. Resten av sommeren ofte helt til oktober fisket de lokalt. En periode på 50- og 60-tallet ble det fisket med line etter håbrand. Etter at dette fisket tok slutt, trålte de etter reker en måneds tid før det igjen var tid til å dra på storsildfiske.
Da sildefisket tok slutt på 60-tallet, ble reketråling, sammen med makrellfiske den viktigste form for fiskeri. Reketrålinga foregikk på revet mellom Egersund og Lista. De var vanligvis ute med to mann to døgn i strekk. Fangstene lå gjerne på 500 – 1000 kilo pr. tur.
Restaurering
Den eneste form for ombygging skøyta har gjennomgått var i 1971/72, da styrehuset ble forlenget akterover med om lag 40 cm. Dette for å få plass til en liten bysse/bestikk. Ny mast og bom foran ble montert i 1992. I 2009 ble det satt opp ny mesanmast. Solstrand har installert en 40hk. Wichmann (Rubb) type F. I 1971 ble den originale motoren erstattet med en nyere modell (1959).
I 2002 og 2003 gjennomgikk Solstrand en omfattende restaurering ved Hardanger Fartøyvernsenter i Norheimsund, et arbeid som ble finansiert m ed god støtte fra Riksantikvaren og Vest-Agder fylkeskommune. Lokale støttespillere er Flekkefjord Sparebank og Simek A/S.
Flekkefjord museum bruker skøyta bl.a. til pedagogisk virksomhet, hvor skoleelever blir tatt med på tur for å lære om lokal kystkultur.
Fakta Solstrand Fiskeskøyte, vernet museumsfartøy
Byggeår: 1936
Byggested: Svege pr. Flekkefjord
Byggemateriale: Tre
L: 49,0 fot – B: 17,2 fot – D: 6,4 fot
Bruttodrektighet: 24,77 tonn
Nettodrektighet: 9,27 tonn
Motor: 40 HK Wichmann 1959.
Bruk: 1936-1961 Sildefiske, makrellfiske, reketråling
1961-1985: Reketråling
1985-1989: Privat eie
1989-: Museumsfartøy, Flekkefjord Museum
