Kalenderen viste 17. desember 2018. Jeg hadde tatt tidlig juleferie og satt i sofaen til mor og far på Hønefoss da telefonen min ringte. Mannen i den andre enden lurte på om ikke museet kunne være interessert i å overta en gammel sminkedokke som han mente kunne dateres til 1700-tallet.
Av Marius Kolkin
Jeg hadde dette året hatt ansvar for inntak av nye gjenstander til Kristiansand museum, så telefoner som dette var jeg vant til, men jeg må allikevel innrømme at spørsmålet kom litt brått på. En sminkedokke fra 1700-tallet? Her trengte jeg litt mer tid, så jeg ba ham om å sende meg en e-post med bilder og den informasjonen han satt på. Jeg lovet å se på det etter ferien.
«Spinchedokka»
Da jeg vendte tilbake etter ferien hadde jeg ganske riktig mottatt en e-post fra Gunnar, mannen som hadde ringt meg for noen uker tilbake. Han fortalte at han er slektning av Karen Dedecham Spinch. Karen ble født i 1701 i Kristiansand og var datter av rådmann Hans Hansen Spinch. I 1734 giftet hun seg med Morten Knudsen, sønn av Knud Christensen Rebslager. Dokken, som slett ikke er noen sminkedokke, har tilhørt Karen og fått navnet «Spinchedokka» etter henne.
Queen Anne-dokke
Alle gjenstander som blir tilbudt museet og vurderes som tilskudd til samlingen blir undersøkt. I korte trekk ønsker vi å vite eierskapsforhold, hva slags gjenstand det er snakk om og hvor den kommer fra. Med andre ord hvem-hva-hvor. I perioden jeg jobbet med dette fikk jeg hjelp av tre studenter fra historiestudiet på UiA som hadde praksis på museet. Det var de som gjorde meg oppmerksom på at «Spinchedokka» kunne være en Queen Anne-dokke.
Opphavet til denne typen dokke er man ikke helt sikre på. Noen hevder det var engelske treskjærere som begynte å lage dem så tidlig som på 1600-tallet. Andre hevder at Italia eller Frankrike er opphavsland. Det vi vet, er at det finnes eksemplarer fra 1700- og 1800-tallet. Dokkene er laget i tre med unntak av overarmene som er i tekstil. Armer og ben er leddet. Ansiktet er malt. Øynene er mandelformede, enten malte eller av glass. Øyenbrynene er angitt med små svarte prikker som er svært karakteristisk for disse dokkene. Parykken er laget av enten lin eller ekte hår.
Dokke med diplomatisk immunitet
Da som nå var mote viktig for de rike og berømte, og klærne de kledde seg i var kostbare. I en tid før glansede magasiner, TV og internett trengte man en måte å vise frem klærne på. Det er her Queen Anne-dokken kommer inn. Dokkene ble kledd i moteriktige plagg og vist frem på slott og herregårder. Siden dokkene ikke var i full størrelse, kunne de også lett sendes over større avstander. Prisen for å få laget «prøvekjolene» var også betydelig billigere enn hva en kjole i full størrelse ville ha vært. Viktigheten av disse dokkene var så stor at de på et tidspunkt fikk diplomatisk immunitet. I krigen mellom Frankrike og England på 1700-tallet ble ikke disse dokkene berørt av embargoen som begge land førte.
Det sies at da Marie Antoinette skulle velge ut sin brudekjole før giftemålet med Louis XVI, var rommet fylt til randen av dokker kledd i den seneste moten fra Paris. Det var ballkjoler, aftenkjoler, underkjoler og kåper i utallige farger og sjatteringer. Silken var brodert med mønstre i metalltråder av gull og sølv. Det var blonder og rosetter, fjær og silkebånd. Det hele må ha vært ganske så fantastisk. Navnet Queen Anne stammer for øvrig fra dronning Anne av Storbritannia som regjerte mellom 1665 og 1714. Det sies at hun skal ha vært spesielt begeistret for disse dokkene.
Fra hoffet i København?
Det er altså ikke en hvilken som helst dokke Gunnar og hans slekt har gitt museet. Hvor Karen har fått den fra kan vi bare spekulere i, men at det var en dokke forbeholdt eliten er det liten tvil om. Familien har fortalt meg at Karen i sin ungdom jobbet en tid ved det kongelige hoff i København, og kanskje var det der hun fikk dokken.
Etter sin død i 1772 ble Karen balsamert og lagt i en kiste i krypten under Oddernes kirke. På samme måte som sin første eier ble «Spinchedokka» lagt i en kiste. Akkurat når hun ble plassert der vites ikke. Det eneste som er sikkert er at familien har bevart henne i 247 år og nå overlatt ansvaret til Vest-Agder-museet.
Ønsker du å se «Spinchedokka», kan du besøke Kristiansand museums utstilling «Det sanselige 1700-tallet». Der har hun fått en sentral plass, i en monter midt på gulvet.
