Det er lyst ut arkitektkonkurranse om å forvandle Korsmo og Aaslands kornsilo på Odderøya til et moderne museumsbygg. Hele 70 arkitekter har har meldt sin interesse for prosjektet. Prosjektgruppa er overrasket over den gode responsen. Det burde de kanskje ikke være?
I Fædrelandsvennen 8.3 2016 står det å lese at prosjektgruppa for nytt kunstmuseum i den gamle siloen på Odderøya var svært overrasket over den store interessen for prosjektet. Over 70 arkitekter fra inn- og utland deltok på befaringen i bygget fra 1935, som skal bli nytt kunstmuseum takket være Nicolai Tangens kunstgave til Kristiansand. Men ser man på den statusen siloer har hatt blant arkitekter, er dette kanskje ikke så overraskende likevel.
I årboken til Vest-Agder fylkesmuseum fra 2006 kan vi lese en artikkel av arkitekturhistoriker Ingrid Brandal Olsen om kornsiloen på Odderøya. Her peker hun på at kornsiloer hadde en høy status hos arkitekter tidlig på 1900-tallet. Dette var en bygningstype som ble sett på som det ultimate modernistiske symbol, ja nærmest et ikon. Forbildet for datidens modernistiske og funksjonalistiske arkitekter var de amerikanske kornsiloene. I disse siloene fant arkitektene inspirasjonskilder for hva de ønsket for en ny og moderne arkitektur. I USA var man i 1880-årene begynt å bygge betongsiloer med sylindriske celler, og for de amerikanske ingeniørene var siloene en maskin for fylling, lagring og tømming av korn. Disse funksjonene som man skulle fylle, dannet utgangspunktet for hvordan siloene ble bygget. Dette ble i det 20-århundre selve essensen for modernistenes tanker omkring den nye arkitekturen de ønsket å skape: Formen skulle følge funksjonen eller «form follows function», selve mantraet for de funksjonalistiske arkitektene.
I artikkelen til Brandal Olsen skriver hun blant annet at siloen på Odderøya var noe uvanlig i den forstand at den både var silo og lagerbygg. Lagerdelen er bygget inn mot celledelen på langsiden som vender ut mot sjøsiden, mens selve siloen med sine celler og sylindere er mest markant på landsiden.
Siloen på Odderøya sto ferdig i 1935, men alt i 1939 ble den utvidet mot sør og fikk dobbelt så mange sylindere som da den sto ferdig. Lagerdelen ble også utvidet på et senere tidspunkt.
Det var byggets arkitektoniske kvaliteter som ble trukket fram av samtiden. To år etter ferdigstillelsen sto det å lese i «Byggekunst» at fra arkitektens side hadde det vært et ønske om å tydeliggjøre at bygningen besto av tre ulike deler med ulike funksjoner. Smale striper av glassbyggestein ble brukt til å markere overgangen mellom tårn, lager og celledel. Brandal Olsen peker på at slike detaljer, sammen med de smale høytliggende lagervinduene, hvitfargen og den klare og konsise sammensetningen av grunnformer, gir bygningen et tydelig funksjonalistisk uttrykk. Ikke så rart, da arkitektene Arne Korsmo og Sverre Aasland som sto bak, var anerkjente eksponenter for funksjonalismen, og et prosjekt de også høstet anerkjennelse for i sin samtid. I 1939 ble kornsiloen på Odderøya premiert med den prestisjetunge Houens fonds diplom.
Kornsiloen ble det siste store prosjektet disse to arkitektene hadde sammen. Firmaet ble avviklet i 1936.
Kilde: «Kornsiloen på Odderøya» av Ingrid Brandal Olsen, Fylkesmuseets årbok 2006, s 22 – 38. Hele artikkelen til Brandal Olsen kan du lese her: Kornsiloen på Odderøya. Arkitekturhistoriker Ingrid Brandal Olsen
Fylkesmuseets årbok for 2006, hvor denne artikkelen sto presentert, kan også kjøpes ved å kontakte Vest-Agder-museet, pris kr 150,- pluss eventuell porto.
Boken inneholder følgende artikler i tillegg til «Kornsiloen på Odderøya»:
- Bevaring av industriminner. Gustav Rossnes
- Sjølingstad Uldvarefabrik: En levende museumsfabrikk. Thor Gunnar Hansen
- Dokka på Bredalsholmen: Svein Såghus
- Vegminner i Vest-Agder. Torfinn Normann Hageland
Foto Dagfinn Pettersen, Vest-Agder-museet VAFB-FS-2015-0505
Dette er andre artikkel under vignetten AKTUELT på Vest-Agder-museets nettsider. Museet vil publisere artikler med historisk bakgrunnsstoff knyttet til dagsaktuelle hendelser i nærmiljøet.
