Lokomotiv nummer 2 på Setesdalsbanen
Setesdalsbanen har bevart fire av lokomotivene som i sin tid ble spesialbygget for banen. I disse dager pågår restaureringen av det ene lokomotivet, Lok 2, som ble levert til Kristiansand fra Glasgow i 1894.
Setesdalsbanen har bevart fire av lokomotivene som i sin tid ble spesialbygget for banen. I disse dager pågår restaureringen av det ene lokomotivet, Lok 2, som ble levert til Kristiansand fra Glasgow i 1894.
Snøproblemer og fastkjørte tog er kanskje ikke det vi tenker mest på i disse dager når sommeren kommer til Sørlandet, og langveisfarende turister og lokale gjester besøker Setesdalsbanen.
Omlastingskrana, traverskrana eller tomtekrana, kjært barn kan ha mange navn, og 20. mai 2022 ble det igjen løftet mellom smalt og bredt spor på Grovane, 60 år siden sist.
Bumletoget[1] var navnet danske skolebarn ga Setesdalsbanen i 1959, samtidig som de syntes den gamle jernbanen var alle tiders og «sjov» å kjøre – til tross for at den gikk seint og var en raritet[2].
I februar 2022 ble minnesteinen som markerte første spadestikk for Setesdalsbanen, flyttet fra et parkområde på Grim. Steinen med fundament skal etter en skånsom renovering plasseres på stasjonsområdet på Kristiansand jernbanestasjon.
Setesdalsbanen ble høytidelig åpnet 25. november 1896. Denne morgenen kjørte det et åpningstog ut fra Kristiansand jernbanestasjon med landets statsminister og andre prominente herrer om bord.
Lørdag 4. og søndag 5. september blir det «Strøm, tog og veteranbusser». Turen går fra Grovane til Røyknes. På Røyknes står det veteranbusser som kjører til Nomeland kraftstasjon for omvising.
Utbygginga av Nomeland kraftanlegg ble viktig for Setesdalsbanen. Byggeprosessen kom til å generere mye trafikk, særlig i form av godstrafikk.
Søndag 29. august blir det guidet tur i Steinsfoss tømmerrenne. Vi reiser med toget fra Grovane klokka 15:00. Kjentmann på turen blir Eiliv Ulltveit-Moe.
Setesdalsbanen sin historie som sidebane blir beskrevet i bacheloroppgaven «Sidebaner som del av norsk jernbanestrategi. Stesdalsbanen som eksempel». Oppgaven er skrevet av Karine Eieland, som selv er oppvokst i området der Setesdalsbanen en gang gikk.