Setesdalsbanen som kulturminne er mer enn damplokomotiv og trevogner. En sentral del av driften ved banen var telefon- og telegraflinja. En gang gikk den fra Kristiansand til Byglandsfjord. Nå er den reetablert mellom Grovane stasjon og verkstedsområdet, og skal den bli operativ fram til Røyknes og kan formidle en viktig del av historien til Setesdalsbanen.
Tekst og foto: Hans Petter Furuborg, leder for dugnadsgjengen for prosjekt reetablering av telefonkursen på Setesdalsbanen
Jernbanen og sikker kommunikasjon
For jernbanen har god kommunikasjon har vært viktig sikkerhetsfaktor like lenge som jernbanen har eksistert. Både telegraf og senere telefon har vært brukt for å utveksle togmeldinger mellom stasjonene. Dette er en forutsetning for sikker togdrift. Langs Setesdalsbanen fra Kristiansand til Byglandsfjord gikk det både telegraf- og telefonkurser for både jernbanen og rikstelefonen.
Rikstelefonkursen bestod av fire linjer (åtte tråder) på strekningen mellom Grovane og Røyknes. Dette antallet varierte undervegs mot Byglandsfjord.
Jernbanens telefonkurs bestod av to par, hvorav den ene var linje 140 ”Stasjonslinjen” og den andre var en linje 141 ”Banevokterlinjen”.
Telefonlinja langs Setesdalsbanen
Etter at Setesdalsbanen ble lagt ned i 1962, ble telefonlinjene mellom Grovane og Beihølen tatt i bruk av Setesdalsbanens Hobbyklubb og var i bruk frem til 1980 årene. I årene etter dette ble hele kursen demontert med unntak av stolpene.
På 2000-tallet ble det igangsatt arbeid for å reetablere jernbanens telefonkurs mellom Grovane og Røyknes. Det ble utarbeidet en prosjektbeskrivelse i 2006 som sa litt om historikken til telefonkursen samt plan for gjenoppbyggingen.
Arbeidet med reetableringen
Arbeidet med reetableringen av telefonkursen har pågått litt nå og litt da og vi har nå fått gjenreist mesteparten av stolpekursen mellom Røyknes og Grovane, samt strukket ny telefontråd for begge de opprinnelige linjene på det meste av strekningen.
Det meste av dette arbeidet er gjort på dugnad.
De senere årene har det vært gjort litt utskiftninger av dårlige stolper ved hjelp av innleide krefter, men annet vedlikehold er i hovedsak ikke gjort. Det har medført at det er en del reparasjonsarbeid på telefonkursen som må tas før vi igjen kan ta den i bruk.
I forbindelse med at vi nå holder på med å reetablere signalanlegget som var på Grovane stasjon, har vi benyttet anledningen til å legge kabel også for telefoni når vi først har gravd for kabel til signalanlegget.
Det har gjort at vi i perioder hvor vi her ventet på avklaringer eller utstyr til signalanlegget har kunnet prioritere telefonanlegget.
Status pr. mai 2023 er at vi har koplet sammen telefonene sør for planovergangen på Steinsfossvegen med unntak av noen apparater internt på Grovane stasjon.
Det er således mulig å ringe mellom verksted, vognhall og stasjon i dag.
På steder hvor det ikke tidligere har vært telefon (eksempelvis vognhallen) blir det montert opp nyere apparater enn de som var i bruk i driftstiden – dette for å spare de gamle apparatene til steder hvor publikum kan oppleve bruken av de. Disse nyere apparatene er til dels telefoner som har ligget på lager siden de var nye på midten av 80-tallet. Dette er apparater vi har overtatt fra NSB da de faset ut denne typen telefoner.
På linjekursen mot Røyknes er det behov for å bytte ut en del stolper, flere steder må tråden repareres etter at den har falt ned i løpet av vintrene som har vært.
I tillegg må kursen reetableres på strekningen mellom Beihølen og Beihøldalen. Arbeidet (hovedsakelig stolpebytte) på linjekursen mellom Steinsfossvegen og Røyknes må i hovedsak settes bort til profesjonelle folk om vi skal ha et håp om å få den operativ i løpet av de neste årene.
På dugnad kan vi nok ta ansvar for å reparere feil som skjer, men ikke så mye mer.
Formidling
Det å igjen ta i bruk telefonkursen er en viktig del av formidlingen som skjer på Setesdalsbanen. Her kan man oppleve telefonanlegget i bruk på samme vis som i driftstiden. Ikke noe er tilgjort – det gjøres på samme måte som man gjorde det tidligere og tjener samme funksjon for å sikre togdriften som tidligere.
