Setesdalsbanen ble høytidelig åpnet 25. november 1896. Denne morgenen kjørte det et åpningstog ut fra Kristiansand jernbanestasjon med landets statsminister og andre prominente herrer om bord.
Tekst: Thorunn Lunde – konservator NMF.
Hendelsen ble stort omtalt i byens aviser, som de siste ukene før åpningen nærmest daglig hadde omtale eller kommentarer om det som skulle skje. I avisene ble forretningene oppfordret til å gi de ansatte fri, slik at de kunne delta på feiringen. Huseierne i sentrale delene av byen ble oppmuntret til å pynte fasadene og å lyse dem opp på kvelden når åpningstoget returnerte fra Byglandsfjord (Fra gamp til damp. s 68). Skolestyret i Kristiansand hadde også besluttet at elevene skulle få fri fra skolen for å kunne delta i feiringen (Hem s. 228).
Mens kong Oscar II var til stede da oppstart av anlegget ble markert fem år tidligere, var det landets statsminister Frances Hagerup som hadde tatt turen til Kristiansand denne dagen i november.
En annen prominent og viktig person for Setesdalsbanen som heller ikke var til stede på åpningen, var landets jernbanedirektør og forkjemper for utbyggingen av smalsporet jernbane – Carl Abraham Pihl. Han hadde på det tidspunktet sviktende helse, og fikk aldri oppleve å reise med Setesdalsbanen i drift. Han døde noen måneder senere etter lang tids sykeleie (Aftenposten).
Selve åpningsdagen
I Fædrelandsvennen 17. november 1896 kan vi lese om planene for selve gjennomføringen av arrangementet. Blant annet at det var distriktenes kommunale myndigheter som inviterte og som var arrangør. Foruten statsminister var også arbeidsministeren invitert og to stortingspresidenter. I tillegg sto jernbanestyrelsen, tingmenn, kommunestyret i Kristiansand og herredstyrene i distriktene og andre «stedlige myndigheter» på gjestelista (Fædrelandsvennen 17.11.1896).
I halv ni tiden onsdag 25. november 1896 dro åpningstoget fra Kristiansand jernbanestasjon med de inviterte gjestene om bord, i tillegg til brigademusikken.
Etter hvert som toget tøffet oppover dalen, ble det mottatt med salutter og hurrarop fra fremmøtte. Stasjonene var pyntet med flagg, og ved stasjonene på Hornnes og Evje hadde man «plantet en hel del rankvokste Einerbusker». På Grovane stasjon var det i tillegg dekorert med «kunstvævede Tæpper».
Ellers gjorde avisen Fædrelandsvennen et poeng ut av at de fleste av flaggene var «rene», det vil si at det ikke ble flagget med unionsflagget. Blant annet var alle skolebarna på Kile møtt fram med kun rene norske flagg for å hilse åpningstoget.
På alle stasjonene tok toget med seg medlemmer fra de lokale herredstyrene, samt andre inviterte gjester av den prominente sorten (Fædrelandsvennen, 26.11.1896).
På Hægeland måtte åpningstoget etterfylle kull og vann, mens passasjerene ble traktert med portvin. «Det bidro i høy grad til å heve stemningen ytterligere». (Fra gamp til damp, s 69)
Hovedarrangementet var på Byglandsfjord stasjon
Hoveddelen av åpningsarrangementet foregikk på Byglandsfjord. Da toget ankom stasjonen, sto medlemmer fra de to herredstyrene, Bykle og Valle der, sammen med «ældre og yngre, Gutter og Jenter, de allerfleste i sine klæderlige Daledragter». (Fædrelandsvennen 26.11.1896)
Det ble avholdt diverse taler og sang, brigademusikken spilte og gjestene gikk videre til lokomotivstallen.
Denne var for anledningen gjort om til spisesal. Det var dekket tre langbord og gjestene fikk servert frokost med dessert .
Under frokosten var det igjen tid for en rekke taler, det ble lest dikt og sunget sanger. Brigademusikken spilte opp til dans, og «Dalens Gutter og Jenter viste at de ikke havde glemt sine nationale Danse». (Fædrelandsvennen 26.11.1896)
Jørgen Løvland
En av dem som holdt tale, var bankbestyrer Løvland. Han trakk fram hvilke muligheter dalen hadde for en rikt og god utvikling nå som jernbanen var kommet.
Det var ikke uventet at nettopp Løvland trakk fram hvilke utviklingsmuligheter jernbanen kunne gi for området.
Bankbestyrer Løvland, med fornavnet Jørgen, kom etter hvert til å få en sentral plass i en helt annen del av den norske historien, som landets første utenriksminister da Norge gikk ut av union med Sverige i 1905. Men alt flere tiår tidligere, hadde Løvland vært en av dalens talspersoner for at det burde bygges jernbane fra Kristiansand til Byglandsfjord. Han kom også til å jobbe aktivt for at myndighetene skulle gå inn for byggingen av Setesdalsbanen, både som medlem av den lokale jernbanekomiteen, men også som redaktør for Christianssands Stiftstidende på 1880- og tidlig 1890-tallet.(Hem)
Feiringen fortsatte
Etter festlighetene på Byglandsfjord, dro toget tilbake til Kristiansand. Det ankom ut på kvelden i 18-tiden, til fyrverkeri og salutter, og fasadene på bygningene som lå i nærheten av stasjonen, skal ha vært dekorert med lys.
Togpassasjerene dro deretter fra stasjonen til «Klubben» lenger nede i Vestre Strandgate, hvor det ble avholdt Borgermiddag.
Den gang som i 2021, var «Klubben» forbeholdt menn, slik at ei heller borgerskapets kvinner kunne delta på denne festen. Løsningen på dette, ble at de arrangerte sin egen fest!
«Damernes fest ved Sætersdalsbanens åbning» (Fædrelandsvennen 27.11.1896)
Grunnen til at vi i dag vet om denne festen, skyldes i hovedsak et avisinnlegg skrevet av damene selv. Lokalavisen Fædrelandsvennen hadde dagen etter Setesdalsbanens åpning en liten notis der det ble nevnt at på hotel Ernst hadde det vært en middag for noen av byens kvinner i anledning jernbanens åpning. Dette resulterte i at festkomiteen selv skrev og fikk på trykke et lengre innlegg om både bakgrunnen for denne festen, og ikke minst hvordan den foregikk.
Innlgget innledes med:
«Det er fra det «sterke» kjøns side kommet anmodning om at få et udførlig referat fra vor damefest i anlednig af Sætersdalsbanens høytdelige åbning. Det ble endog betydet os, at det var ønskelig for at have et kulturbillede fra vor tid til interesse for kommende slekter.»
I innlegget, som forøvrig var signert F, sto det mer om bakgrunnen for festen på hotel Ernst. Som følger av at damene til de inviterte mennene på åpningstoget, heller ikke var invitert til festen på «Klubben», nedsatte disse kvinnene en festkomite mens de sto på perrongen og så toget tøffe opp mot Byglandsfjord. De fikk ut budskapet, og i løpet av kort tid skal 60 kvinner ha tegnet seg på gjestelisten.
Festkomiteen besto av «fru bankchef Rognerud (formand), fru grosserer Usterud (viserformand) fru doktor Widhmann og fru konsul Hans Johnsen».
Festen startet klokken 20, og det ble i løpet kvelden servert «smørbrød med the og øl», og senere vanket det dessert og champagne. Det var en rekke taler for både konge, fedreland og for Setesdalsbanen. Det ble deklamert fra Peer Gynt, og sunget nyskrevne sanger om Setesdalsbanen. Ut på kvelden ble man enige om å sende et telegram til kongen og dronningen.
Telegram til kong Oscar II og dronning Sophie
«Kvinder i Kristiansand, samlede til fest i anledningen af Sætersdalsbanens åbning, sender Deres Majestæters Kongen og Dronningen tak for den (Setesdalsbanen) fra kvinder i Kristiansand S. Mottagende loyale hilsener.»
Det ble utbrakt en rekke skåler, som for festkomiteen, forfatter av festsangene, men forslaget om å drikke herrene skål ble nedstemt, siden de ikke hadde sett noe tegn på at herrene hadde husket på damene i forbindelse med feiringen. Imidlertid sendte damene over til «Klubben» en del eksemplarer av sangene som var skrevet for damenes fest.
Den vellykka festen ble avsluttet i ett tiden på natten, og som det to i avisinnlegget «ikke uden energisk protest fra den yngre del af forsamlingen, hvilket jo forøvrigt var det bedste bevis for at man avde havt en riktig hyggelig aften».
I tillegg til de overnevnte to festene, var det også fester for «vanlige» folk. I Ekseserhuset var det musikk og dans, åpent for alle, så sant de betalte 25 øre for inngangsbilletten. Det gjorde mange, mellom 600 og 800 mennesker skal ha vært innom festen i løpet av kvelden (Fra gamp til damp, s 72).
Dag to med feiring deretter ordinær drift
Dagen etter gikk det et nytt åpningstog fra Kristiansand til Byglandsfjord med påfølgende fest i lokomotivstallen. Denne dagen var det anleggsarbeiderne det skulle gjøres stas på, selv om det må ha vært en heller kjølig opplevelse for de som ble med hele veien fra Kristiansand og opp. Toget besto denne dagen kun av åpne vogner. (Fra gamp til damp, s 72).
Etter disse to dagene med festligheter, gikk Setesdalsbanen over til ordinær drift, 27. november 1896.
Kilder:
Aftenposten 14.09.1897
Fra gamp til damp. Setesdalsbanen – de første hundre år. Stiftelsen Setesdalsbanen (1996)
Fædrelandsvennen – flere utgave i perioden 17.11 – 27.11. 1896.
Jørgen Løvland : vår første utanriksminister. Hem, Per Eivind. Samlaget 2005.
