Prosjektet «Sammen om fortellingen, lokalt og internasjonalt» er støttet av Kulturrådet og startet opp i 2018, med hovedtyngden av arbeidet lagt til 2019 og 2020. Målet med prosjektet er å videreføre og utdype to arbeidsområder som vi mener har stor overføringsverdi til andre museer
Dette prosjektet tar utgangspunktet i makt og ansvar som sentrale begrep for dagens museer. Institusjonene og deres ansatte har både makt og ansvar til å forvalte viktige deler av historien i kraft av sitt samfunnsoppdrag. Museene har en unik status og en tillit i befolkningen som gir dem tilgang til å tolke og bruke personlige vitnesbyrd og kilder. Denne tilliten blir vanligvis ivaretatt ved å sørge for at institusjonsinterne tradisjoner og regler blir fulgt, og at de ansatte har den faglige kunnskapen og de sosiale ferdighetene som arbeidet krever. Makt og ansvar står her i et symmetrisk forhold: Jo større makt, desto større er det faglige og moralske ansvaret for å forvalte makten til samfunnets beste.
Omfanget av museenes makt, hva man vinner eller mister når man gir avkall på makt ved å involvere og inkludere eksterne i sitt arbeid og hvilke konsekvenser dette får, er viktige spørsmål som har fått mer oppmerksomhet de siste årene. Begrepene inkludering og medvirkning henspiller her på en større grad av involvering av samfunnet rundt i museets arbeid.
Det er dette vi ville undersøke nærmere, på lokalt og internasjonalt plan: Hvordan kan vi involvere og inkludere konkret? Hvor langt kan vi strekke oss før vi forlater vår kjente komfortsone? Og hvordan kan vi innarbeide og forankre en ny grad av involvering i hele organisasjonen?
De to områdene vi ville se nærmere på er:
1) Implementering og integrering av samfunnsrollen i daglig drift og annet arbeid i museet, og
2) målrettet tilnærming til samfunnsrollearbeid internasjonalt.
I sistnevnte inngår nettverksbyggingen og arbeidet med det større internasjonale samarbeidsprosjektet «Identity on the Line». Førstnevnte har vi tilnærmet oss på ved å jobbe parallelt med involveringen av nye befolkningsgrupper i vårt arbeid ved tre av museets avdelinger:
Kristiansand kanonmuseum
På Møvik utenfor Kristiansand ligger et kanonbatteri fra andre verdenskrig. Batterie Vara ble påbegynt i 1941 og skulle sammen med kanonbatteriet i Hanstholm i Danmark kontrollere skipstrafikken i Skagerrak. Området driftes i dag som Kristiansand kanonmuseum, et imponerende anlegg med en rekke godt bevarte installasjoner, blant annet en 38 cm kanon i sin opprinnelige stilling, nest største skyts som noensinne er montert på land.
«Ungdom møter Møvik» er et dokumentasjons- og formidlingsprosjekt om Møvik og andre verdenskrig, sett med ungdommenes eget blikk. I dette delprosjektet har vi søkt samarbeid med kanonmuseets nærmeste ungdomsskole, Møvig skole og 28 elever i klasse 9c. I 2020 åpnet Vest-Agder-museet en ny basisutstilling, «Menneskene og Møvik», i sambandsbunkeren på museet. Samtidig – i den enorme kasematten et steinkast unna – ble film- og lydinstallasjonene fra «Ungdom møter Møvik» montert. Sammen med det opprinnelige anlegget håper vi at de to nye utstillingene vil åpne for nye perspektiver i den tradisjonelt militærhistorisk forankrede formidlingen av Møvik fort.
Med prosjektet ønsket vi involvering av de lokale elevene i fortellingen om Møvik kystfort/Batterie Vara og andre verdenskrig med ønske om å skape engasjerende formidling, laget av ungdommene selv, samt fremme mestringsfølelse og en ny form for tilhørighet til museet i nærmiljøet, historien til stedet og den større historien om krigen.
Flekkefjord museum
Flekkefjord er en småby på Sørlandet, nær grensen til Rogaland fylke. En høy andel av beboerne er født i Flekkefjord. Det er lite sirkulasjon blant innbyggerne, med forholdsvis få tilflyttere utenfra, og folketallet har vært bemerkelsesverdig stabilt i over 100 år. Ved utgangen av 2019 hadde Flekkefjord 9028 innbyggere, hvorav 523 er utenlandske statsborgere. Flekkefjord har en demografisk utfordring med tanke på at en høy andel av befolkningen er eldre mennesker. Mange unge flytter etter videregående skole for å få videreutdanning, og mange kommer først tilbake når de blir pensjonister.
Prosjektet «TID. Fortid – nåtid – fremtid.» er knyttet til museets arbeid med en ny lokalhistorisk utstilling. Ulike aldersgrupper av lokalbefolkningen ble involvert, og materialet som ble samlet inn gjennom prosjektet vil brukes på ulike vis, både nå og i fremtiden. Temaet «tid» er valgt fordi alle har et forhold til tid, og alle har opplevd hva det betyr å ha for lite tid. Ingen vet hva tiden vil bringe, men alle vet hva tiden har brakt med seg. Men hovedfokuset vårt var også knyttet til relasjonen til småbyen Flekkefjord, dvs. tiden og livet her. Vi oppfordret beboerne i Flekkefjord kommune til å fortelle museet om sin tid de har opplevd, eller kommer til å oppleve i hjembyen. De yngste i prosjektet var førskolebarna, og de eldste pensjonister på gamlehjemmet, og i midten var mange ulike aldersgrupper, inkludert lokalpolitikere som ble spurt om å dele sine visjoner for fremtiden. Bidragene vil bli presentert i den nye lokalhistoriske utstillingen som åpner tidlig i 2021, og også lagt inn i en tidskapsel høsten 2020, som vil bli åpnet under Flekkefjords 200-årsjubileum i 2042.
Mandal museum
Prosjektet her handler om arbeidsliv i Mandal, og igjen vil ungdommer være i førersetet. Igjen vil de også intervjue både slektninger og andre tidsvitner om temaet, men denne gangen skal involveringen utvides også til arbeidet med museets gjenstander. Tematisk vil prosjektet handle om arbeid og arbeidsliv i Mandal, inkludert konsekvenser fra arbeidsledighet og trygd. Som Flekkefjord med sine ca. 9.000 innbyggere, er også Mandal en mindre by med ca. 15.000 innbyggere. Dette vil også gi oss mulighet til å drøfte likheter og forskjeller. Arbeidet foregår utover høsten 2020, og vi vil snart komme tilbake med mer informasjon.
