Røyknes stasjon er i dag endestoppet til Setesdalsbanen. Det var stor glede da museumsjernbanen i 2004 igjen kunne kjøre inn på det gamle stasjonsområdet etter at sporet var blitt reetablert fra Beihølen dam og til Røyknes.
Tekst: konservator Thorunn Lunde.
Slik stasjonsområdet på Røyknes framstår i dag, er det fremdeles en del som gjenstår før området ser ut som ved nedleggelsen. Det var ikke bare jernbanesporene som ble revet etter at banen ble nedlagt i 1962, alle bygningene som den gangen sto her, ble innen relativt kort tid etter nedleggelsen fjernet. Vanntårn, privet og stasjonsbygg er reetablert i museumstiden, og det er også planer om å få opp den gamle banebua i sørenden av stasjonsområdet, samt de to stavbuene som sto på plassen nord for stasjonen.
Røykes stasjonsområde
Røyknes gjennomgikk endringer både driftsmessige og utseendemessig i løpet av driftstiden. Da Setesdalsbanen åpnet for midlertidig drift mellom Kristiansand og Hægeland i 1895, fikk Røyknes status som stoppested. Det ble satt opp en enkel bygning som skulle fylle funksjonen som ekspedisjonsbygg. Arkitekten bak dette bygget var Paul Due, samme som hadde tegnet de andre byggene på banestrekningen. Ekspedisjonsbygget var en trebygning i en type dragestil med utskjæringer, utspring og dekor på mønet.
Fra stoppested til stasjon
Kor tid etter at banen var satt i ordinær drift, meldte behovet for en større bygning på Røyknes. Antall reisende til og fra bygda hadde økt, og ikke minst var det en stor økning av gods sendt ut fra Røyknes[i]. Det var først og fremst trelast og ved som ble sendt ut fra bygda med tog.
Som det gamle fotoet viser, hadde Røyknes på ett tidspunkt en kvinnelig ekspeditør. Men da godsmengden økte, og oppgavene ble «for vanskelige», meldte man inn et behov for å kunne ansette en stasjonsbetjent. Det vil si en med utdanning fra jernbanen. Dermed mistet den kvinnelige ekspeditøren jobben. Argumentet for at det måtte ansettes en (mannlig) stasjonsbetjent, var «for derved at øve bedre kontrol med oplasting af vognladningsgods».[ii]
Den kvinnelige ekspeditøren ble skiftet ut, men i 1912 var det fremdeles ikke opprettet en fast stilling som stasjonsbetjent på Røyknes. I Stortings proposisjonen fra dette året, står det at ekspedisjonen har «vært besørget av ikke fast ansatte ekspeditører, som imidlertid har temmelig vekslet ofte». Videre at «for å imøtekomme dette ønske, der ansees rimelig er det nødvendig, at der ved stoppestedet haves en fast ansat betjent».[iii]
«Flaten modellen»
Men som nevnt tidligere, det var ikke bare behov for en betjent på Røyknes, det var også et behov for en større bygning enn den som hadde stått der siden midten av 1890-åra. Også her er det Stortings proposisjonene som er en viktig kilde til informasjon. I proposisjonen fra 1912 kan vi lese at det ble foreslått oppført et ekspedisjonshus i likhet med det ved «Flaten» på Arendal- Åmlibanen. Kostnadene var beregnet til kroner 4.350, og dette beløpet samme år bevilget av Stortinget. Arbeidet må ha blitt påbegynt i 1913, men ikke fullført. For ifølge Stortings forhandlingen 1914 vol. 63 nr 1a ble det overført, kroner 4.106, 07 til 1914.
I de tidligste planene fra begynnelsen av 1900-tallet, var det også lagt inn at det skulle bygges en vokterbolig. Hvor denne lå, eller når den eventuelt ble bygget, er foreløpig ukjent. Men på et tidspunkt må det ha blitt satt opp ett bygg, eller at ett av de eksisterende byggene på Røyknes ble benyttet som vokterbolig. For i Storting proposisjonen fra 1912 kan vi lese at et rom i vokterboligen ble benyttet som venterom, og at dette ikke lenger «tilfredsstiller fordringerne», og derfor var det viktig med en ny stasjonsbygning. [iv]
I dag står det et privet på Røyknes i samme stil som det som en gang sto her, som også er tilsvarende det som en gang sto på Grovane. Privetet kan ikke ha stått her før 1900. for i Stortings proposisjonen fra 1901, ble det foreslått bygget et privet (toalettbygningen) på Røyknes, tilsvarende de andre mellomstasjonene.[v]
Røyknes stasjon i dag
Slik Røyknes fremstår i dag, består stasjonsområdet av en blanding av nybygg og tilflyttede bygg. Privetet og vanntårnet er nyoppført etter gamle tegninger, mens stasjonsbygget er flyttet hit fra Svenkerud, et stoppested langs Bergensbanen. Bygget ble satt opp i 1914[vi] er samme type som det som stor på Røyknes fra ca 1912, og som altså kalles Flaten-modellen etter stoppestedet på Arendal- Åmlibanen hvor det første bygget i tilsvarende utforming ble satt opp i 1910. Arkitekt her var Harald Kaas, kjent for å ha tegnet en rekke jernbanestasjonen mens han var ansatt som «bygningskyndig assistent» ved NSB sitt hovedstyre i perioden 1908-1914. Stasjonen på Røyknes skiller seg dermed stilmessig en del fra de andre stasjonene på Setesdalsbanen, og heller mer i retning Jugendstil.
Det har tidligere vært hevdet at det første bygget som sto på Røyknes, ekspedisjonshuset, brant og at det var etter brannen at det ble satt opp en større stasjon. Det stemmer ikke ut fra de opplysninger vi får når vi leser Stortings proposisjonene. Men som kjent, det er ofte ingen røyk uten ild. Kanskje skyldes denne historien en sammenblanding med hva som ble skjebnen til den originale Flaten-stasjonen. Ifølge Wikipedia brente den dette bygget i 1962.
Men hva skjedde så med det opprinnelige bygget som sto på Røyknes? Dette skal ha blitt demontert i for deretter å ha blitt satt opp på Kvarstein holdeplass i 1914.[vii] Men hva som ble skjebnen videre for bygget da det sto på Kvarstein, vites ikke – men kanskje kan noen av våre lesere være behjelpelig med informasjon?
Kilder:
Ulike utgaver av Stortings Proposisjoner 1901-1914
Nytt fra Setesdalsbanen diverse utgaver, Setesdalsbanens venner
Banedata 2004, Norsk jernbaneklubb
Sluttnoter:
[i] Stortings Proposisjon 1901-1902 Hovedpost VIII A side 195.
[ii] Op cit side 30.
[iii] Stortings Propisisjon 1912 s 101
[iv] Stortings Proposisjon nr 1 Hovedpost IX A s 254
[v] Op sit s. 30.
[vi] Banedata 2004 s 167 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010?page=169&searchText=Svenkerud
[vii] Opcit s 254
