Røkelseskaret fra Snartemo, som opprinnelig sto i Hægebostad kirke, er en av de få kulturhistoriske gjenstandene fra høymiddelalder som er bevart fra området. Røkelseskaret er datert til 1150-1350 e.kr. Karet, som siden 1800-tallet har vært på Arkeologisk museum i Stavanger, skal nå komme hjem – for én dag.
Mandag 8. juli har du anledning til å se røkelseskaret fra Snartemo på Tingvatn fornminnepark og høre historiene bak det.
St. Sunnivas dag 8. juli
Dagen er St. Sunnivas helgendag. Den hellige Sunniva levde på 900-tallet, i vikingtid. Gjennom tidene har folk forholdt seg til tro på ulike vis, noe vi markerer denne dagen. Behovet for å tro på noe større har alltid vært til stede. Vi har historie, kanelboller og kaffe. Vi ønsker deg velkommen til en reise i tid og ting.
Kl. 14-18: Røkelseskaret fra Snartemo er utstilt for publikum.
Fra kl. 16: Program med innledning, presentasjon og hilsen.
Røkelseskaret er utlånt for dagen fra Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, hvor det har vært fra ca. 1878. Vi takker for samarbeidet!
Utstilling og foredrag er gratis.
Mer om programmet
Alf Tore Hommedal, førsteamanuensis ved kulturhistorisk avdeling ved Universitetet i Bergen, innleder om bruk av røkelseskar og tro. Alf Tore er en av landets ledende middelalderarkeologer, med særlig kjennskap til kirkehistorie, herunder St.Sunniva, den katolske kirke, tro og praksis. Dette sier Alf Tore: «8. juli er Seljumannamess, altså festdagen for St. Sunniva og Seljumennene. Dette var helgenane for det første vestnorske bispesetet oppretta for 950 år sidan og omfattande heile Gulatingsområdet og dermed også Agder. Korleis ville røykjelseskaret frå Snartemo bli brukt på ein slik festdag som Seljumannamess?»
Professor Elna Siv Kristoffersen fra Arkeologisk museum (UiS) bidrar.
Sogneprest Bernt Rune Sandrib fra Hægebostad kirke kommer med hilsen.
Om røkelseskar
Røkelseskarene ble brukt som beholdere for røkelsen under gudstjenestene. De var utformet som runde beholdere med gjennombrutt lokk som røyken kunne sive ut gjennom. Lokket var rikt dekorert, gjerne med en kirke på toppen, slik som denne. Karene ble båret hengende i tre eller fire lenker. Røkelsen spredte vellukt i kirken og røyken symboliserte også de frommes bønner som steg opp til himmelen.
(Konservator Åsa Dahlin Hauken, Arkeologisk museum Universitetet i Stavanger, Hægebostad sogelag, årsskrift 2002).
Foto: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
