Stiftamtmannens paviljong (ca.1800), som i dag befinner seg ved bygaden på Vest-Agder-museet Kristiansand, restaureres disse dager i regi av Fylkeskonservatoren og Vest-Agder-museet Kristiansand. Det er i første omgang taket som restaureres, og arbeidet uføres i tråd med gamle håndverkstradisjoner.
Paviljonen er utrustet med arbeidsklær i form av stillas.
Stiftamtmannens paviljong er en vakker liten bygning av tømmer, symmetrisk oppbygget med et kvadratisk plan. Hovedfasaden preges av segmentgavlen som løftes av to par koplede toskanske halvsøyler i hjørnene. Sentralt på denne hovedfasaden er portalen. Dørbladet har fyllinger i regencestil, en overgangsstil mellom barokk og rokokko. I dag er døren beskyttet bak en lem. Inngangspartiet er innrammet av et listverk av kannelerte pilastre. De øvrige fasadene er utstyrt med toskanske halvsøyler som deler veggflaten i to deler. En kraftig gesims med et uavbrudt tannsnittmotiv løper langs hele bygningen. Snekkerdetaljeringen i gavlen, tannsnittmotivet under gesimsen og søyleutformingen vitner om den klassiske steinarkitekturens rolle som forbilde for den lokale bygningstradisjonen preget av tømmer.
Paviljongen skal ha blitt oppført ved Stiftamtmannens residens på hjørnet av Kongensgate og Elvegaten, tvers over Bispegården. Paviljongen lå i hagen og slapp så vidt unna flammenes rov under bybrannen i 1892. Vest-Agder-museet fikk paviljongen i gave fra Marinens hovedverft i 1906.
Våren 2012 satte Fylkeskonservatoren og Vest-Agder-museet i gang et større og sårt tiltrengt restaureringsprosjekt for paviljongen. Målsettingen med restaureringen er å gjenskape paviljongens opprinnelige tilstand og beskytte den bedre for fremtiden. I første omgang er det taket som skal restaureres.
Christoffer Christensen fra Friluftsnekkeriet leder prosjektet sammen med håndverker fra museet. Selve restaureringsarbeidet er tidkrevende og utføres med stor respekt for bygningen. Det er et mål å erstatte minst mulig for å beholde mest mulig av de autentiske bygningsdelene. Der tømmeret er skadet og må erstattes, gjør man lokale kutt og spunser og skjøter inn nytt materiale. De nye materialene holder høy kvalitet og er valgt ut slik at de tilsvarer det opprinnelige i dimensjoner og kvalitet. Det benyttes i stor grad kjerneved, som er den innerste delen av trestammen. Kjerneveden er teknisk mer verdifull og holdbar, da den inneholder mindre vann og den er hos enkelte treslag gjennomtrukket av harpiksstoffer. Dette gjør at den fargemessig kan gjenkjennes i stammen. Finarbeidet utføres etter gamle håndverkstradisjoner med håndhøvel.
Arbeidene er i gang. Under arbeidet med å fjerne takstein og takbord, ble omfanget av restaureringsbehovet avdekket. Blant annet skal gesimsen med tannsnittet skal restaureres.
Christoffer Christensen er i gang med å restaurere gesimsen. Det som kan bevares av autentisk bygningsdeler spunses og skjøtes sammen med nytt materiale.
Uthøvling av profil som tilsvarer den opprinnelige profilen.
Bygningens tannsnitt må også restaureres. Her ser vi kvalitetsforskjellen mellom to tannsnitt på bygningen. Den til høyre er autentisk. Den er høvlet og utformet av kun et stykke ved. Den til venstre er en nyere kopi fra en tidligere restaurering, sammensatt av to deler.
Forfatter: Elin L. Pettersen
Bilder: Elin L. Pettersen og Christoffer Christensen
