Portrettet av Ingertha Petronelle Arenfeldt

Det finnes mange portretter på Gimle Gård av personene som har bodd der. Ett av dem avbilder Ingertha Petronelle Arenfeldt, også kjent som Tittis mor. Portrettet er malt av Marcelius Førland i 1938 og har nylig hatt behov for konserveringsbehandling. Her benyttes anledningen til å skrive litt om bildet og behandlingen.

Ingertha Petronelle Arenfeldt (1860- 1948) var gift med oberstløytnant Charles Valentin Omdal, og de hadde tre barn; Finn (1892-1972), Leif (1894-1973) og Othilie (Titti) (1896-1982). Datteren Titti var den siste eieren av Gimle Gård før herregården ble museum. Ingerthas familie var velstående, siden det i flere generasjoner tidligere hadde blitt inngått fordelaktige ekteskap av adelige og rike familier.  I 1938, da portrettet av Ingertha ble malt, var hun 78 år gammel. Sammenligner vi maleriet med fotografier fra omtrent denne tiden, som fotografiet under, ser vi portrettlikheten. Å bli portrettert var en måte å vise sin rikdom, posisjon og status allerede fra 1700-tallet av. Ingertha blir portrettert i lang selskapskjole og med smykke i halsen.

Fotografiet fra 1945-1950 viser 6 personer fra Omdalfamilien på terrassen på Gimle Gård. Fra venstre Finn Arenfeldt Omdal (1892-1972) (ikke bekreftet), Leif Arenfeldt Omdal (1894-1973), Titti Arenfeldt Omdal (1896-1982), Ingertha Arenfeldt Omdal (1860-1948), Charles Valentin Omdal (1858-1949), ukjent gutt (antagelig Harald Omdal, sønn til Finn Arenfeldt Omdal). Foto hentet fra Agderbilder.no.

Maleren og malestil

Marcelius Førland (1891-1978) ble født i Kvinesdal i 1891 og er særlig kjent for motiver fra Kvinesdal og området rundt. I portrettet av Ingertha kan vi tydelig se likheter med en av Førlands inspirasjonskilder, nemlig Christian Krohg. Denne raske og grove måten å male på er felles for dem, og har igjen sin inspirasjon fra franske impresjonister.

Sammenligner vi for eksempel Ingerthas portrett med Christian Krohgs portrett av Fru Alexandra Thaulow, f. Lasson (1892), finner vi flere likheter. I begge tilfeller er bakgrunnen nøytral, bestående av tykke, store penselstrøk og gir bare antydning til rom. Fargene er mørke med unntak av ansikt og hender som dermed kommer tydelig frem. De portretterte ser begge på betrakteren i halvprofil fra stående stilling, selv om damen på maleriet av Krohg vrir hodet kraftig får å få det til. Ingertha har en mer avslappet positur, en forskjell som også kan forklares med aldersforskjellen mellom de portretterte kvinnene. Førland maler imidlertid i dette tilfellet enda grovere enn det Krohg gjør, men dette er også et par år senere enn Krohg maler Fru Thaulow, vel å merke.

Bildet til venstre: Marcelius Førland Portrett av Ingertha Petronelle Arenfeldt 1938. Foto: Vest-Agder-museet. Bildet til høyre: Christian Krogh Fru Alexandra Thaulow, f. Lasson 1892. Foto: Nasjonalmuseet / Nerdrum, Knut Øystein.

Konserveringsbehandlingen

På tross av maleriets unge alder hadde fargelag oppskallet på høyre side, like ved Ingerthas venstre hånd. Noen få små avskalinger befant seg i samme område og fremstod som små hvite områder. Disse skadene har blitt konsolidert for å forhindre at maling faller av maleriet, og avskallinger har blitt retusjert for at skadene ikke skal forstyrre betrakteren.

Da bildet skulle tas ned fra veggen ble det også oppdaget at rammeelementet nede til høyre var løst. Her manglet det en bit av ornamentet i tillegg til bitene som var helt løse. De løse elementene ble limt tilbake. Det var også flere oppskallinger av avskallinger på rammen som ble konsolidert og retusjert.

Førlands portrett av Ingertha Petronelle Arenfeldt under konserveringsbehandling i ballsalen på Gimle Gård. Foto: Vest-Agder-museet / Magnhild Aasen.

 

Kilder

Alfsen, Glenny. (2013, 3. juli). Marcelius Førland. I Norsk kunstnerleksikon. Hentet 20. august 2019 fra https://nkl.snl.no/Marcelius_F%C3%B8rland

Pabst, Kathrin. (2013, 15. august) Adolph Arenfeldt – en herremann mellom tradisjon og modernitet. Hentet 22.08.2019 fra https://www.vestagdermuseet.no/adolph-arenfeldt-1824-1909-en-herremann-mellom-tradisjon-og-modernitet/

 

DigitaltMuseum kan du se flere malerier malt av Marcelius Førland som også henger på Gimle Gård og portretterer andre familiemedlemmer.