Omlastingskrana, traverskrana eller tomtekrana, kjært barn kan ha mange navn, og 20. mai 2022 ble det igjen løftet mellom smalt og bredt spor på Grovane, 60 år siden sist.
Tekst: Thorunn Lunde, konservator NMF
Et viktig kulturminne
Hvorfor er omlastingskranen så viktig i Setesdalsbanens historie og for Setesdalsbanen som museumsjernbane og kulturminne?
Da Sørlandsbanen åpnet i 1938 og Grovane ble sprorbruddstasjon, var det krana på omlastingstomta som løftet gods mellom de to sporviddene, og som dermed gjorde det mulig å drive hensiktsmessig godstrafikk mellom to banestrekninger med ulik sporvidde.
Godstrafikk var viktig for Setesdalsbanen gjennom de 66 årene banen var i drift. De årene banen dreiv med overskudd, var det på grunn av godstrafikken.
Gods kommer i mange former. Noe i kasser og sekker som kan løftes manuelt, eller forflyttes med sekketraller. Noe gods ble flyttet direkte over mellom godsvognene, noe ble mellomlagret i godshuset på omlastingstomta.
Men mye av godset var tungt, og ville kreve mange mann i arbeid dersom det skulle løftes manuelt. For Setesdalsbanen var det mye tømmer som ble fraktet ut dalen, i tillegg til feltspat, tønnestav og ved.
Sistnevnte kunne pakkes inn i egne løftekasser, nesten som kontainere. Og da det skulle løftes over, var her omlastingskrana kom til nytte og var arbeidsbesparende.
Tida etter nedleggelsen
Etter nedleggelsen av Setesdalsbanen i 1962 ble tomtekrana fra 1938 demontert. Fram til nylig har man antatt at krana på Grovane ble flyttet til Kristiansand stasjon og satt opp der. Det sto også en tilsvarende omlastingskran på Nelaug stasjon, som var sporbruddstasjon fram til 1948. Denne har man trodd ble flyttet til Marnardal stasjon.
Men ganske nylig gikk vi gjennom noe eldre arkivmateriale, og der lå det et skriv datert 19. oktober 1963, hvor det står at «den tidligere 20-tonns løftekran som var stasjonert ved Grovane» var flyttet til Marnardal stasjon.
Omlastingskrana i museumstiden
Krana som sto på Kristiansand stasjon (som altså opprinnelig sto på Nelaug stasjon, ble i museumstiden flyttet til Grovane og satt opp på kranplassen på omlastingstomta. Etter noen år, viste det seg at løpekatten eller krankatten var i noe dårlig stand. Da man så fikk vite at krana på Marnardal stasjon skulle fjernes, og at krankatten her var i god stand, ble denne flyttet til krana på Grovane.
Tilbakeføring og gjenoppbygging
I løpet av museumsårene, er omlastingsgrana gradvis blitt tilbakeført til slik den en gang var. Først kom taket over løpkatten, deretter veggene, det elektriske er overhalt og til dels bygget nytt, og det siste som nå gjensto var den endelige godkjenningen. Det har altså vært et stort arbeid å få omlastingskrana operativ, samtidig som den skulle tas vare på som et viktig kulturminne. Men 20. mai 2022 kunne man igjen løfte last mellom normalt- og smalt sport ved hjelp av tomtekrana.
Så nå kan vi si at «hjertet» av omlastingstomta igjen «slår» på Grovane og Setesdalsbanen.
Tegningsarkiv
I forbindelse med tilbakeføring og gjenoppbygging har gamle tegninger og foto vært viktige kilder. Tegningsarkivet som befinner seg på Setesdalsbanen, består i hovedsak av blåkopier. Men i denne sammenhengen blir disse like verdifulle som om de skulle være originaltegninger. Derfor blir de skannet og digitalisert etter hvert som de ulike prosjektene har behov for disse, slik at det er de digitale filene og eventuelt nye utskrift som benyttes som arbeidstegninger. De skannede tegningene blir deretter i mange tilfeller registrert i Primus og gjort tilgjengelig på DigitaltMuseum.no. Dette gjelder blant annet tegningene som er funnet som gjelder omlastingskrana. For å teste ut de mange mulighetene som finnes i DigitaltMuseum, har museet i tillegg laget en digital utstilling som består av blåkopitegningene:
