DS Hestmanden ble bygd i 1911, har seilt under begge verdenskriger og tjent som lasteskip i over 60 år. Her kan du lese mer om skipets unike historie.
1911 – 1914
DS Hestmanden ble bygget ved Laxevaags Maskin & Jernskibsbyggeri i 1911. Byggetiden var ca. ett år. Skipstypen kalles gjerne baklader, – en ny type nordsjø-fraktere som ble utviklet ved forrige århundreskifte. Både styrehus og maskin akter ga et stort sammenhengende dekksareal til ulike typer frakteoppdrag. Skipet ble levert til Vesteraalens Dampskibsselskab den 23. september 1911 og gikk kort tid etter sin første tur i kystgodsruta fra Bergen til Tromsø. Foruten gods av ulikt slag kunne skipet ta med opp til 100 passasjerer. DS Hestmanden fulgte forskjellige ruteopplegg det kommende året. Felles for dem var svært mange anløpsteder langs kysten. Allerede i 1913 fikk skipet sin første tur i utenriksfart, – nærmere bestemt til Halmstad i Sverige med svovelkis fra Finneid i Salten.
1914 – 1918
Ved utbruddet av 1. verdenskrig gikk DS Hestmanden i kystruta. Krigen kom raskt til å bli en total krig der også nøytrale lands handelsskip spilte en viktig rolle. Ikke minst gjaldt dette sjøkrigen i Nordsjøen. Fram til september 1915 ble hele 46 norske skip senket av tyske ubåter. Den 4. januar 1915 gikk DS Hestmanden sin første tur i krigssonen med trelast bestemt for Hull i England. Også to andre av Vesterålskes skip ble satt inn i utenriksfart på denne tiden. Av disse tre skipene var det bare DS Hestmanden som skulle komme helskinnet fra det, på tross av flere meget farlige episoder. Under en konvoi hjem fra Arkangelsk i 1917 gikk 10 av 15 skip tapt. DS Hestmanden var blant de 5 som kom fra det uten men. Ved ett tilfelle da DS Hest-manden gikk i konvoi i den farlige kullfarten mellom Nord-Frankrike og England var skipet det eneste som kom fram til bestemmelsesstedet. En rekke andre episoder kom til å styrke DS Hestmandens ry som et særdeles heldig skip. Skipets seilaser under 1. verdenskrig bidro sterkt til Vesterålskes meget solide økonomi ved krigens slutt.
1919 – 1940
DS Hestmanden kom til å seile i kystgodsruta mellom Oslo (fra 1924) og Finnmark gjennom hele mellomkrigstida – med en og annen tur innom Petsamo (Petsjenga) i Finland. Kystgodsruta mellom Oslo og Kirkenes går langs en kronglete og værhard kyst. Over 20 sammenhengende år i denne ruta utsatte fartøyet for mange prøvelser med mange småskader og grunnberøringer. Det ble gjort en rekke reparasjoner og utbedringer. I 1920-årene fikk skipet påbygd den karakteristiske toppbroa som senere også ble innbygget over brovingene. I 1930-åra ble lasteriggen kraftig opprustet. Løftekapasiteten ble fordoblet til 24 tonn, bla. med en tungløftebom som alene kunne klare 10 tonn. Dermed ble skipet mer selvhjulpent med tyngre last til steder hvor krankapasiteten var liten. DS Hestmanden fraktet varer av alle slag, fra bulldosere og jernbanevogner til sjokolade og sprit – fisk og fiskeprodukter selvsagt – i store mengder.
1940 – 1945
Den 9. april 1940 var DS Hestmanden på vei nordover i kystruta og ble etter kort tid rekvisisjonert av den norske marinen for å gå med soldater og militært utstyr i det Norge som fortsatt var fritt. Etter en måned under militær kommando ble skipet igjen tilbakeført til Vesterålskes administrasjon og gikk i kullfart på Svalbard da det ble klart at tyskerne også kom til å ta Nord-Norge. Alle handelsskip som befant seg i Nord-Norge ble sendt til Storbritannia. Blant dem som kom fram var DS Hest-manden som heretter gikk i britisk farvann resten av krigen med unntak av noen avstikkere, blant annet til Irland og Island. Krigsfart i konvoier, trangt om plassen i havnene og tidspress påførte skipet mange småskader. Ved flere anledninger var det svært nære på at skipet skulle gå tapt. Men i juni 1945 kunne DS Hestmanden sette kursen hjemover, og ble her umiddelbart satt inn i kystgodsruta. DS Hestmanden gikk som første skip ut fra Oslo med materialer til gjenoppbyggingen av Finnmark.
1945 – 1955
Sommeren 1946 ble DS Hestmanden tatt inn på Akers mek. Verksted for en større ombygging og reparasjon. Kjelen ble ombygd fra kull- til oljedrift. Mannskaps-lugarene forut ble flyttet akterut der kullbaksene hadde vært. Broen ble innbygget og innredet til kapteinslugar, salong og to passasjerlugarer. Nytt styrehus ble bygget oppe på det gamle. Etter moderniseringen gikk skipet dels i kystruta, dels i utenriks-fart på Østersjøen og Nord-Frankrike. Størst rolle spilte likevel kystfarten og DS Hestmanden kom på denne måten til å delta aktivt i gjenoppbyggingen av landet etter krigen.
1955 – 1979
Høvding Skipsopphogging kjøpte skipet i 1955. DS Hestmanden fikk nå navnet DS Vegafjord. Høvding hadde kjøpt rettigheter til både tyske og norske krigsvrak og tidligere tyskeiet last i sunkne skip på kysten. DS Vegafjord deltok i en rekke hevings- og bergingsprosjekter de kommende år. Blant de mest kjente tyske vrakene var U 843 som ble en gullgruve for Høvding. Ubåten hadde en stor last råopium som innbrakte millioner. DS Vegafjord deltok også i utfraktingen av stål fra en rekke andre tyske vrak. Slik kom dette skipet som gjennomlevde to verdenskriger til å bidra til å frakte krigens siste rester ut av landet for godt.
Tekst: Svein Jacob Såghus.
