I 2020 åpnet en ny basisutstilling ved Kristiansand kanonmuseum. «Menneskene og Møvik» forteller om byggingen av Batterie Vara og fortet i tidlig etterkrigstid, men også om hvordan krigen satte sine spor andre steder i landsdelen.
Basisutstilling i sambandsbunkeren
Sentralt på fortsområdet ligger sambandsbunkeren. Bunkeren ble bygget i årene 1942-1943 og fungerte som sambandssentral for Møvik fort og en del av den tyske marinens anlegg på Flekkerøya. Deler av den er nå gjort i stand til utstillingen «Menneskene og Møvik», som er selvbetjent for alle som kjøper inngangsbillett til kanonmuseet.
Sambandsbunkeren huser den selvbetjente utstillingen «Menneskene og Møvik». Foto: Gunhild Aaby.
«Menneskene og Møvik» formidler viktige trekk ved Møvik forts historie fra byggestart i 1941 til anlegget ble lagt ned i 1959. Utstillingen setter også fortet inn i en utvidet historisk ramme av krig og tidlig etterkrigstid. Målet har vært å lage en engasjerende utstilling for et allment publikum, som gjennom personlige stemmer forteller Møvik forts historie, satt inn i en lokal, nasjonal og internasjonal kontekst.
Utstillingen inneholder en rekke historiske bilder, ikke minst av anleggsarbeidet under krigen. Slik så byggeområdet på Møvik ut i 1941-1942. Kranen ble brukt til å heise opp deler til 38 cm-kanoner. Foto: Hermann Frese.
Menneskene og Møvik – historier om krigen og fortet 1941-1959
I utstillingen rettes fokus mot selve anlegget på Møvik – funksjon og bakgrunn, Kristiansands betydning som base ved Skagerrak, samt omfanget av okkupasjonsmaktens og det norske forsvarets militære aktivitet på Agder under andre verdenskrig og den kalde krigen fram til ca. 1960.
Fra utstillingen. Foto: Inger Marie Pedersen.
Personhistorier
Sammen med de militærhistoriske beskrivelsene fortelles historien også med personlige fortellerstemmer. Vi har hatt et ønske om at det historiske innholdet skal formidles i et språk og på en måte som kan nå et allment publikum, også de som ikke er spesielt militærhistorisk interesserte. Vi har derfor forsøkt å personliggjøre stoffet ved å la 14 fiktive personer fortelle historien ut fra sitt ståsted. De framstår som silhuetter på skjermer og blir presentert med en representativ historie og en rammefortelling.
Personhistorier: 14 «silhuetter» forteller historier med en personlig innfallsvinkel i utstillingen. Foto: Gunhild Aaby.
Rom 1: «Batterie Vara» på Møvik – kjempekanoner og sjøminer skal sperre Skagerrak
Kystfortet ble anlagt fra 1941 til 1944 av tyske Kriegsmarine og kalt Batterie Vara. Kystfortet skulle sammen med kanonbatteriet i Hanstholm i Danmark kontrollere skipstrafikken i Skagerrak. Batterie Vara var det største forsvarsverket som den tyske okkupasjonsmakten bygget på Agder under andre verdenskrig.
Snakkende silhuetter: Admiral i Berlin, norsk bygningsarbeider, serveringsdame på Batterie Vara 1943, lokal jente 12 år, sovjetisk krigsfange 1945, bonde på Møvik 1945.
Tyske soldater foran en brakke på Møvik. Foto: Kristiansand kanonmuseum.
Fra krigsfangeleiren på Møvik frigjøringsdagene 1945. Foto: Vest-Agder-museet.
Fra utstillingen: Tunge støvler ble brukt som isolerende fottøy over de vanlige lærstøvlene i kaldt vintervær, f.eks. når man skulle stå vakt, og hurtig bevegelse ikke var nødvendig. Foto: Inger Marie Pedersen.
Rom 2: Kristiansand som militært støttepunkt ved Skagerrak
Kristiansand havn var det viktigste militære området på Agder.
Snakkende silhuetter: Norsk soldat Odderøya 9/4-40, hjemmeseiler, spion på havna.
Fra «Kristiansandsrommet». Foto: Gunhild Aaby.
Rom 3: Agder gjennom krigsårene
Fronten er kysten, mente Tyskland. Møvik og Festung Lister var de største anleggene tyskerne bygget på Agder.
Snakkende silhuetter: Tysk divisjonssjef, tvangsevakuert på Lista, tyskerjente 1945.
Rom 4: Kald krig fram til nedleggelsen i 1959
I den tidlige fasen av den kalde krigen, fram til nedleggelsen i 1959, var forsvarsverket en del av det norske kystartilleriet. I disse årene fryktet man en sovjetisk invasjon. Siden Agder ligger i krysningspunktet mellom store internasjonale ferdselsveier, ble området oppfattet som svært viktig i en eventuell konflikt mellom øst og vest.
Snakkende silhuetter: Norsk offiser 1950, ansatt radarstasjonen 1962.
Foto: Inger Marie Pedersen.
Selvbetjent utstilling
Utstillingen er selvbetjent og tilgjengelig for alle som har løst billett til Kristiansand kanonmuseum. Foto: Gunhild Aaby.
Prosjektgruppen for utstillingen har bestått av:
Per Grimsgaard (prosjektleder/designer, Vest-Agder-museet)
Arild Andersen (driftsleder/formidler ved Kristiansand kanonmuseum)
Endre Wrånes (militærhistoriker, Vest-Agder-museet)
Gunhild Aaby (formidlingsleder, Vest-Agder-museet)
Morten Bomann (museumstekniker, Vest-Agder-museet)
Jan Egil Hansen (historiker, Vest-Agder-museet)
I tillegg har en rekke av museets ansatte og familie bidratt til å filme og gestalte silhuettkarakterene i alle utstillingsrom.
