Det diskuteres jevnlig hva som skal være museenes rolle, trenger vi museer? – Og hvem skal i så tilfelle betale? Nå sist er spørsmålene løftet av Agder Unge Høyre.
Kronikk av John Olsen, direktør Vest-Agder-museet IKS, publisert i Fædrelandsvennen 26.02.2023.
Trenger vi museer?
Å diskutere museenes relevans og rolle i et omskiftelig samfunn er både viktig og riktig. Samtidig er det også en fin anledning til å få frem noen av de mange oppgavene og rollene som f.eks. Vest-Agder-museet fyller og som en kanskje ikke tenker på i det daglige.
Lokale møteplasser og nasjonal betydning
Vest-Agder-museet har ansvar for 20 museer og kulturminner som publikum kan besøke. Noen av disse er viktige kulturminner i sine lokalsamfunn, noen er kulturminner av nasjonal betydning, f.eks. Hestmanden som er det nasjonale minnesmerket og museet for krigsseilernes innsats, mens andre er viktige møteplasser, f.eks. Nordberg fort, som både er arena for utstillinger, konserter, foredrag og benyttes aktivt av skolene.
Skal vi ha museer om 100 år?
Museets relevans er ikke bare knyttet til formidlingen. Hvis vi skal ha noe å formidle om 100 år, må det vi formidler i dag også tas vare på. Ivaretakelse av gjenstander, vedlikehold av bygg og anlegg er en viktig del av museets virksomhet og skal sikre at vi også kan være relevante i fremtiden. Opplevelsen av Setesdalsbanen vil ikke være den samme hvis lokomotiver og vogner står kalde og uvirksomme på et lager.
Mer enn bare historie
Dagens mediebilde preges av diskusjoner om fake news, propaganda og usikkerhet rundt hva som er sant og ikke. Vi trenger mer enn noen gang institusjoner som kan innta et mer objektivt utgangspunkt, har kompetanse på å vurdere ulike kilder – men også slippe til ulike stemmer. Museene er relevante fordi de genererer ny kunnskap ut fra historien. I Vest-Agder-museets prosjekt «Identity on the Line» forsker og formidler museet, sammen med museer i seks andre land, på langtidskonsekvenser av krig, konflikt og migrasjon. Påvirker det at ei bestemor satt i konsentrasjonsleir, eller at en bestefar kjempet på tysk side for 80 år siden, etterkommerne som vokser opp i dag? Svaret er: I høy grad! Dette er selvfølgelig relevant for de det konkret gjelder – men det er også relevant fordi denne kunnskapen kan hjelpe oss til å bedre bistå mennesker i dagens krise- og flyktningsituasjoner, f.eks. fra krigen i Ukraina.
Museene er på ingen måte bare for de museumsansatte – eller for publikum. Vest-Agder-museets mange avdelinger er også viktige arenaer for et stort frivillig miljø. Et normalt år legges det ned over 20 000 dugnadstimer. Museet ville aldri klart seg uten denne frivillige innsatsen – men samtidig er også museet som institusjon viktig for at denne frivilligheten kan fungere. I dag stilles stadig større krav til godkjenninger, søknader og rapportering som museet håndterer, slik at de frivillige kan bruke sin energi på det de er best på og brenner for.
Museene – en demokratisk rettighet?
Hvis museene er viktige og relevante – hvem skal så betale for oppgavene museet løser? Forventningene til egeninntjening øker. Som direktør for Vest-Agder-museet er jeg opptatt av å generere økte inntekter, men for å sitere direktør Thomas Block Ravn ved Den gamle by i Århus: «Vi skal ikke drive museum for å tjene penger, men tjene penger for å kunne drive et enda bedre museum». Vest-Agder-museer ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder egeninntjening – men vi skal fortsatt bli bedre! Samtidig må vi heller ikke glemme at det at museene er et relativt rimelig tilbud, er en verdi i seg selv. Det bør være en demokratisk rett å ha råd til å besøke museer, lære om egen historie (eller områdets historie) og ta del i opplevelsene. Det er også bakgrunnen for at Vest-Agder-museet hvert år deler ut gratis årskort til familier med utfordrende økonomi, flyktninger og asylsøkere. Det er også bakgrunnen for at de fleste museer i Norge har en stor andel offentlig finansiering.
Hva er fremtidas museum
I 2022 benyttet nesten 140 000 mennesker seg av Vest-Agder-museets tilbud. Mellom 35 og 40 000 av disse var barn og unge. 2022 innebar besøksrekord for både Vest-Agder-museets avdelinger samlet – og for Hestmanden, Kanonmuseet og Sjølingstad Uldvarefabrik hver for seg. Økt besøk viser at museet har en rolle å fylle – og er viktig for mange. Det skal Vest-Agder-museet også være fremover – og vi vil gjerne invitere til dialog om hva som gjør museet relevant også i fremtiden.
