Kunstvandring i Mandal
Lær mer om «Den lille byen med de store kunstnerne» på ei vandring fra Gustav Vigelands fødehjem til Adolph Tidemands fødehjem!
Nyhetsarkiv
Byvandring i Mandal
Bli med på ei historisk vandring i Mandal hvor det fortelles fra byens historie.
17. mai i Mandal
Endelig er dagen her, men i år blir den ikke som den pleier. Hvordan pleier egentlig 17. mai å være i Mandal?
«Dø, om så det gjelder!» – UTSATT TIL 2021
Magne Haugland holder denne dagen foredraget «Dø, om så det gjelder!», om Linge-telegrafist Fredrik Aaros.
Mandal museums samling: Ett teppe, mange historier
Dobbelt teppe med toskaftsvevnad sydd sammen av ti stykker. Løpegang brettet til øverst, med frynser som henger ned på baksiden. Stort sett sydd sammen langs siden, men brettet nede til høyre og oppe til venstre. Bredde: 136 cm. Høyde: 205 cm.
Førjulsverksted på Sjølingstad og Vigeland hus
Fra 12. november til 17. desember inviterer vi skoleklasser, barnehager og Sfo til førjulsverksted på Sjølingstad Uldvarefabrik og Vigeland hus.
Historiekveld: Gustav Vigelands juletre
«Hver jul hadde vi juletre i den tid. Baker Arnesen på Støa kom selv dagen før Lillejulaften med en kurv full av julegodter […]». Slik starter Gustav Vigeland sin fortelling om jula i barndomshjemmet i Mandal i 1870-åra.
Holdbart og nedbrytbart – husflid i havet
Husflid er hjemmeproduserte nytte- eller prydgjenstander. I dette foredraget rettes fokus mot nyttegjenstander, utført i naturmaterialer, i tradisjonsrike og solide teknikker for å tåle vær, vind, vann, fisk og skalldyr!
«Gustav Vigeland og tresnittet»
Gustav Vigeland er mannen bak Vigelandsparken i Oslo, verdens største skulpturpark utført av kun én kunstner. Parken har gjort Gustav Vigeland til landets mest kjente billedhugger, men Vigeland har også etterlatt seg flere pasteller, tegninger, treskjærerarbeider og tresnitt. Vigeland-museet i Oslo har 400 tresnitt etter Gustav Vigeland i sine samlinger.
«Aldri var byen så mennesketom som en Sankthanskveld»
«Ved seks-syv-tiden om kvelden flyttet byen ut i skjærgården. Aldri var byen så mennesketom som en St.Hanskveld», skrev Einar Holmer-Hoven (f. 1899) i boka «Slik var vår barndoms hvite by» i 1946.
