Gjennom registreringsarbeidet i museet får vi ikke bare informasjon om malerienes fysiske tilstand. Blindramme, trepanel, grundering og lerret vil også ofte kunne si noe om den spennende historien rundt et kunstverk.
Alle malerier begynner en endring fra det øyeblikket kunstner er ferdige med dem. Påvirkningen på kunstverket gjennom naturlig aldring, temperatur, luftfuktighet, skader, ønsket og uønsket behandling er alle faktorer som er med på å påvirke kunstverket og dets uttrykk.
I mange malerier er malingslaget beskyttet og fargene gitt en annen dybde og klarhet gjennom påføringen av lag med ferniss.
Malingslagene er satt sammen av fargede pigmenter blandet med bindemiddel som egg eller olje. Disse kan variere mye i tykkelse og kompleksitet fra tynne og transparente til tykke, opake og teksturerte penselstrøk (impasto).
Tre og lerret er i utgangspunktet uegnet for å males på direkte siden de er for røffe og absorberer meget godt.
Typen treverk som ble brukt i tidligere kunstverk på panel var naturligvis av tresorter som i stor grad var tilgjengelige for panelmakerne.
Med begrepet lerretsmaleri mener vi stoff strukket over en støtte.
Et eksempel på dette er dagens justerbare blindrammer.
Vest-Agder-museet har satt i gang en grundig registreringsprosess rundt den betydelige billedkunstsamlingen museet forvalter. På bakgrunn av dette, og i anledning utstillingen «Tidemand i hjembyen» som åpner 20. juni i Mandal museum, publiserer vi her en liten føljetong om det vi betegner som Staffelimaleri.
Adolph Tidemand hadde lagt bak seg noen gode arbeidsår da han laget sitt familieportrett i 1857.
Mandal museum mottok i 2009 et parti med lysbilder i farger fra Tyskland i forbindelse med kjøp av et maleri med mandalsmotiv av Adolph Tidemand. Far til museets kontakt i Tyskland het Hanns Ebert og var løytnant med benevnelsen Standortoffizier under plasskommandanten eller «ortskommandanten» i Mandal. Han fotograferte i og ved byen samt østover og vestover i fylket.
