Hvor er kvinnene i historieskrivinga? Det lurer vi ofte på. Kvinner har alltid vært sentrale i utviklinga av samfunnet vårt, men fram til godt utpå 1800-tallet hadde kvinner få formelle rettigheter. Kvinners rett til utdanning, til å være yrkesaktive, drive politikk, tjene egne penger og ha eiendom kom først på 18- og 1900-tallet. På tross av dette lovverket, finner vi i vår lokale historie flere eksempler på kvinner som har fått en plass i historien.
Markante kvinner
I museets lokalhistorie utstilling, «Mandal – der elv møter hav», forteller vi historiene til noen av de markante kvinnene med lokal tilknytning, som Elise Sem og Ellen Gleditsch. Det var også flere kvinner som var sentrale i utdanninga av byens innbyggere. I 1890-åra var fire av åtte lærere ved byens middelskole kvinner. Dette til tross for at kvinner først i 1876 hadde lov til å avlegge middelskoleeksamen, og først i 1890 fikk adgang til offentlige lærerskoler. I 1910 var halvparten av alle folkeskolelærerne i Mandal kvinner.
Kvinners deltakelse i yrkesliv og offentlig ordskifte ble viktig. Gjennom hardt arbeid ble kvinners formelle rettigheter gradvis utvida gjennom 1800-tallet. I 1901 fikk velstående kvinner stemmerett ved kommunevalg. Stemmerett betydde også at kvinner ble valgbare. I Mandal ble imidlertid ingen kvinner valgt inn ved valget i 1901, men engasjementet hadde starta.
Diskusjonsforening
Anna Sveindal (1865-1925) var født i Mandal og starta i 1898 bokhandel som hun drev fram til 1918. I 1902 var hun med på å stifte ei diskusjonsforening som særlig diskuterte politikk. I 1904 ble første kvinne valgt inn i Mandals kommunestyre, næringsdrivende Theodora Syrdahl. Dette året ble Anna Sveindal og Marie Steen valgt inn som varamedlemmer.
I 1907 ble Anna Sveindal valgt inn som fast representant. Hun ble også første kvinne i formannskapet i Mandal. Sveindal var en av to kvinnelige representanter denne perioden, den andre var lærer Othilie Gundersen. Elisabeth Spilling ble valgt som vara.
Ved valget i 1910 ble Anna Sveindal valgt inn som vara. Else Fjeldsgaard, Theodora Johnsen, Othilie Gundersen og Rebekka Bugge var de kvinnelige representantene som ble valgt inn dette året. I 1913 ble alminnelig stemmerett innført for kvinner. Ved dette valget fikk Else Fjeldsgaard gjenvalg. Othilie Gundersen og Sigrun Skar ble valgt inn som vararepresentanter.
Kvinners deltakelse i politikken var i gang, men lenge var kvinnenes representasjon lav. Kampen for likestilling mellom kjønnene, innenfor politikk og andre samfunnsområder, var selvsagt ikke over i 1913, og heller ikke i 1978 da Likestillingsloven ble vedtatt.
