Nylig ble en gjenstand levert til Vest-Agder-museet; en krumkniv som var inngravert med «G. K Raustad» og «Odderøen den 17-9-1917». Men hva ble en krumkniv egentlig brukt til, og hvilken historie skjulte seg bak de inngraverte ordene?
Av Mads Elefsen.
Dette ville jeg undersøke nærmere, og jeg startet med en samtale med personen som hadde levert gjenstanden til museet. Krumkniver ble brukt i bøkkerfaget og var en del av en større samling av bøkringsverktøy. En bøkker holdt gjerne til i bøkkerverksteder, og her ble det produsert og reparert tønner til forskjellige formål.
Bøkkerverksted, illustrert på tysk plansje fra ca. 1880: «Was willst du werden? Bilder aus dem Handwerkerleben». Berlin: Winckelmann. Wikipedia Commons.
Fordi stavene til en tønne var av varierende lengde, ble krumkniven brukt til å jevne endene på stavene. Krumkniven ble også brukt til å jevne kanten på innsiden av stavendene slik at det ble enklere å tilpasse bunner til tønnene.
Langs norskekysten var det stort behov for tønner, først og fremst til lagring og salting av sild. På 1400-tallet tok tyske og hollandske arbeidsinnvandrere med seg bøkkerverktøy til Norge, noe som førte til at man kunne få en mer effektiv produksjon av sildetønner.
Bøkkerverktøy. Foto: Mads Elefsen.
Bøkkerfaget var utbredt i Norge fram til 1930-tallet. Nye emballeringsmetoder og stadig utvikling av maskiner til prosessen, førte til at behovet for bøkkerfaget sank betraktelig. De fleste bøkkerverkstedene ble lagt ned på 1960-tallet i Norge. Da hadde plast tatt fullstendig over når det kom til emballering av sild.
Foto: Arve Lindvig.
Da jeg fikk se nærmere på krumkniven, så jeg at den var inngravert med «G. K Raustad». Under møtet med informanten som hadde levert gjenstanden til museet, fikk jeg vite at han hadde kjøpt verktøysamlingen på en auksjon på gården Raustad i Feda i 1986. «G. K Raustad» viste seg å stå for Gustav Kristensen Raustad.
Gustav Kristensen Raustad, sønn av Sara Osmundsdatter og Gabriel Kristensen, ble født i 1896. Gustav var en del av en stor barneflokk på syv, som Sara og Gabriel fikk sammen. Gabriel døde i 1903, mens alle barna fortsatt var i ung alder, og Sara måtte oppdra hele barneflokken alene.
Gustavs tidlige år gikk med til gårdsdrift på Raustad. I tillegg til gårdsdrift fikk han arbeidserfaring som bøkker på Feda i Kvinesdal, noe som forklarer hvor krumkniven kommer fra. På kniven er det også risset inn «Odderøen den 17-9-1917», og alt tyder på at Gustav utførte sin førstegangstjeneste på Odderøya i Kristiansand. Kniven har mest sannsynlig blitt laget av en lokal smed i Kristiansand i løpet av perioden Gustav var i førstegangstjenesten.
Alle de syv Raustad-barna reiste til Amerika i ung alder; Gustav i 1921. Dette var ikke noe uvanlig fenomen blant innbyggerne i Feda. Stadig flere ønsket å reise til Amerika for å «prøve lykken». På begynnelsen av 1900-tallet ble det enklere å reise, overfartstiden ble kraftig redusert samtidig som prisene gikk ned. Som oftest arbeidet man med det samme i Amerika som man gjorde i Norge, men der var det store muligheter for å tjene mer penger enn hjemme.
Gustavs opphold i Amerika skulle vise seg å bli av det lengre slaget. Han arbeidet som snekker i Amerika i 34 år, og i løpet av disse årene var han aldri på besøk hjemme i Feda. Broren, Kristen, hadde reist hjem tidligere for å overta gården på Raustad, og etter at han døde i 1954, reiste Gustav hjem til Norge for å forsikre seg om at gården ikke havnet i hendene på fremmede.
I løpet av tiden i Amerika hadde Gustav fått en ny hobby. Da han kom hjem i 1957, hadde han tatt med seg 250 forskjellige røtter av georginer. Gustav hadde startet med georginedyrking i Amerika i 1942, og holdt dette gående i årevis, også da han kom hjem til Norge. Han ble på sine eldre dager kjent som «Georginekongen på Raustad», og det var stor interesse for hans blomstersamling. Folk kom fra alle kanter. Det var ikke uvanlig at det på en søndag kunne være opptil 300 besøkende på gården.
Etter Gustavs død i november 1985, ble det i 1986 holdt auksjon på gården, noe som førte til at krumkniven etter hvert endte opp i Vest-Agder-museet.
(Foto: Kvinesdal historielag årsskrift 2016 – «Georginerkongen på Raustad»).
Litteraturliste:
- Trælandshei, K. (2016). Kvinesdal historielag årsskrift 2016 – «Georginekongen på Raustad». Kvinesdal historielag
- Agder – Flekkefjords tidende. 07.1981. nr. 84. 104. årgang. Side 1 og 5.
- Løyland, M. (1999). Fjordfolk – Fedas historie fra de eldste tider og fram til 1963. Kvinesdal kommune
- Rutlin, S.F. (1970). Den store håndarbeidsboken 2. Dovre Mønsert
- Dalva, J. (1981). Fra tømmer til tønner. Tysvær. Dreyer bok
- (2017, 25.11). Bøkker. Hentet 15.03.2018, fra https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8kker
- Kystkultursamlingen i Tananger. Bøkkere. Hentet 14.03.2018, fra kystkultursamlingen.no
Artikkelforfatteren er bachelorstudent i historie ved Universitetet i Agder. Artikkelen er skrevet som en del av en treukers praksisperiode ved Vest-Agder-museet i mars 2018. Oppgaven var å ta utgangspunkt i en gjenstand i museets samling, og ved hjelp av ulike kilder og litteratur å skrive en artikkel for museets nettside.
Andre artikler av bachelorstudentene:
