Det som skal ha vært Kristiansands største og vakreste hage lå på tomten hvor hotel Caledonien ligger i dag. Hotellet har vært et av de mest synlig byggene i Kristiansand i mange år, og akkurat nå pågår det en oppussing av fasaden. Hvordan så det ut i dette hjørnet av byen før det ble bygget hotell?
«Jeg sitter på plankestabelen og ser hvordan de herjer med min gamle by. De river hus som jeg en gang gikk inn og ut av, de gamle haver er blitt tomter og byggeplass. […] Her skal det skje store ting. Det bygges storhotell, og en lang betongblokk tvers over hus og haver begynner å ta form.» Odd Hølaas skrev dette i 1966 idet Kvadraturens sørvestlige hjørne ble radikalt endret. Hotel Caledonien åpnet i 1968 og i år pusses fasaden opp.
Tomten som i dag rommer hotell, kino, parkeringshus og bensinstasjon var tidligere en vakker hage. De fleste av tomtene som lå nedenfor Vestre og Østre Strandgate bestod av en blanding av hager og diverse bygninger knyttet til skipsfart og handel. Kartet under er fra 1783 og viser at disse tomtene ikke var bebygget slik som kvartalene i byen. Adressene i Vestre og Østre Strandgate var de flotteste i byen og det var i disse gatene at byens velstående og fornemme familier hadde sine boliger. Til en flott bolig hørte også en flott hage, gjerne med eksotiske plantearter og et lysthus eller paviljong hvor en kopp te kunne nytes i skyggen. For å komme til disse hagene, måtte gaten krysses.
Hagen, som en gang lå der det i dag er hotell, var nevnt allerede i 1740 som en innhegnet løkke, altså med gress. Fra 1760 var det anlagt en hage der. Gjennom 1800-tallet ble hagen holdt vedlike av ulike familier som eide hus i nærheten. Familien Isaachsen, Reinhardt og kammerherre Knutzon var eiere før sorenskriver Peder Lorenz Stabel kjøpte hagen i 1877. Rundt hagen var det mot Vestre Strandgate en lav hvitkalket mur, som gikk over i en bue ved portpartiet. Hagen var på rundt 10 mål og omkring en tredjedel var blomster- og frukthage. Resten av hagen var en flott naturpark med store, gamle trær, trolig i stil med engelske landskapshager hvor stier buktet seg mellom trærne. Mot vest gikk en lindeallé mot en paviljong. Blomsterhagen inneholdt sjeldne blomster og snorrette grusganger. «Den have indeholdt herlige ting baade for gane og øiet» skrev sorenskriverens datter i senere tid. I skogdelen av hagen var det rom for romantikk og eventyrstemning, og mange forlovelser skal ha skjedd i denne delen av byen.
Sorenskriver Stabel var svært stolt av sin hage og skal ha åpnet vinduet i sitt hus i det folk gikk forbi for å si: «Vil dere ikke lægge veien deres ned i min have?»
Kvartalet som i dag er både hotell, kino og parkeringshus var tidligere delt i to, hvor Kongens gate fortsatte ned mot sjøen. I dag stopper Kongens gate ved Kinoen. Det var derfor ikke bare én hage på denne tomten, i tillegg til Stabels hage, var det også Orlogs hage med flotte frukttrær, og Reinhardts hage med en stor paviljong. Denne sistnevnte hagen var innebygget med et plankegjerde som var to meter høyt. Til forskjell fra Stabels hage som var åpen for byens befolkning, var Reinhardts hage lukket, og kun et fåtall mennesker i byen skal ha sett hva som skjulte seg bak gjerdet.
Da Stabel døde i 1911, ble hagen solgt. Tomten ble da delt i tre, hvor øverste del ble solgt til en privatperson, kommunen overtok naturparken og Reinhardt overtok den nederste delen. Tomten som lå langs Vestre Strandgate ble så bebygd, og huset ble senere fylkesmannsbolig. Dessverre forfalt mye av hagen i tiden etter 1911. Til tross for oppdeling og bygging av boliger var tomten ved hjørnet av Vestre og Østre Strandgate lenge en form for hage.
I 1965 ble ny reguleringsplan vedtatt som avgjorde skjebnen for hagene i det sørvestlige hjørnet av Kvadraturen. Nytt hotell skulle bygges og all vegetasjon ble fjernet. I dag er mye av det som tidligere var Stabels hage en parkeringsplass for hotellet, og man kan bare med god fantasi drømme seg tilbake til slik det en gang var. En lindeallé langs parkeringen skaper en forbindelse med fortiden, men de færreste tenker nok på at det har vært en lindeallé på samme sted i flere hundre år.
Kilder: Per Arvid Åsen: De gamle byhaver i Caledonien-kvartalet – et avsluttet kapittel i Kristiansands historie. 1981.
