Museet har siden demonteringen i 1999 hatt planer om gjenoppbygging av ei krambu fra 1828. Bygningen representerer en viktig del av byens kulturhistorie.
Krambua var en to etasjers tømmerbygning på om lag 65 m2. Bygningen var todelt, en seksjon med tømmerkjerne og en del med reisverk. På museets område er det planer om å sette opp delen med tømmerkjerne. Denne seksjonen er ca 40 m2. Denne delen vil bli tatt i bruk som krambu med salg av krambuartikler. I tillegg vil delen vil gi museet en mulighet til å etablere en museumscafé med enkel servering.
Bygningen er plassert parallelt med museets hovedbygning mellom museets sjøbuer og Flikkestø.
Fylkeskonservatoren i Vest-Agder gikk inn for rehabilitering av bygningen og har foretatt oppmåling og dokumentasjon. Oppmålingen er utført av Arkitektfirmaet Kristiansen og Selmer Olsen. Det var på oppfordring fra Fylkeskonservatoren at museet engasjerte seg i saken om bevaring av Krambua. Det ble tidlig klart at funksjonene til denne bygningen kunne gi et verdifullt supplement til museets øvrige tilbud.
Kulturhistorisk egenverdi
– «Bygningen representerer en av de eldste bevarte krambuer i vårt land og har således en høy vernestatus hos fylkeskonservatoren» (Fylkeskonservatoren i Vest-Agder i brev til Flekkefjord kommune 6/10-1997).
Krambua er et svært viktig kulturminne over:
A: Virksomheten i Øvrebyen. Det gamle handelssentrum i Flekkefjord. Her foregikk bondehandelen. Krambua vil ligge ned mot Grisefjorden og kulturhistorisk illustrere den gamle sentrumsstrukturen i Flekkefjord. Den er satt opp så nært opp til sitt opprinnelige miljø som mulig. Denne delen av museumsområdet var tidligere i liten grad utnyttet. Området mellom hovedbygningen og krambua vil opparbeides som et tun, lik det opprinnelige miljøet til krambua.
I det vi i dag har som finstue i den gamle museumsbygningen var det på 1800-tallet krambu. På nabotomta drev familien Rasmussen krambu.
Utsnitt av maleri av August Jacobsen: «En høkerbutikk i Flekkefjord». Kilde: Flekkefjord på 1900-tallet (1987:45).
B: Sildetida fra 1826-37. Krambua ble reist i denne perioden, og belyser hvordan oppsvinget i fisket førte til fremveksten av annen næringsvirksomhet.
C: Handel. I den gamle krambua ble det solgt alle slags varer. Bua var et møtested for byfolk og for folk fra opplandet. Krambua vil for museet og publikum fremstå som et viktig kulturminne som viser oss en viktig del av byens vekst- og eksistensgrunnlag. En vesentlig del av handelen i Flekkefjord var handelen med bøndene som kom fra innlandet og ned til Flekkefjord for å bytte sine varer.
Ringvirkninger:
- Krambua vil gi museet et mer kundevennlig mottak for besøkende.
- Krambua vil gi et utvidet utgangspunkt for pedagogisk opplegg.
- Forbedre inntjeningsmuligheter for museet, som med krambua blir gitt muligheten til å heve kvaliteten på sine tilbud.
- Vil bidra til å utvide og forbedre reiselivstilbudet i Flekkefjord. Besøkende vil med dette bli gitt en mulighet til tilbringe mer tid i denne bydelen. Krambua vil bidra til å utvide tilbudet i Øvrebyen. Med krambua vil museet få utvidet tilbudet til sine besøkende.
Fra demonteringen i 1999 av Krambua i bakgården til Kirkegt. 14. Foto: Avisen Agder:
