Et unikt aspekt ved Kristiansand kanonmuseum Møvik fort er at en stor kanon fra andre verdenskrig fortsatt kan kjøres med sitt originale maskineri. Dette er attpåtil en av verdens største kanoner, på hele 337 tonn. Nå har Vest-Agder-museet fått støtte av Stiftelsen UNI og Stiftelsen Kristiansand kanonmuseum for å dokumentere denne prosessen.
Kanonen ble første gang kjørt igjen i 1997, nesten 40 år etter nedleggelsen. Dette har blitt gjentatt, til stor interesse fra besøkende, helt opp til i dag.
Siden åpningen av Kanonmuseet i 1993 har Arild Andersen vært eneste ansatte og har ledet kjøringen av kanonen. Nå avdøde Rolv Christiansen var ansatt som maskinist på Møvik fort i perioden 1945-1961 og var Arilds læremester. Arild nærmer seg nå pensjonsalder og det er viktig dokumentere hans erfaring og kunnskap for ettertiden. Det finnes ingen kjente manualer eller lærebøker for hvordan kanonen skal kjøres, det dreier seg her om handlingsbåren kunnskap.
Vest-Agder-museet har i lengre tid hatt ønske om å lage et filmprosjekt for å dokumentere kjøringen av kanonen og Arilds kunnskaper. Etter søknad har vi nå fått støtte fra både Stiftelsen UNI og Stiftelsen Kristiansand kanonmuseum, slik at filmprosjektet kan realiseres. Arbeidsoperasjonene knyttet til kjøringen av kanonen på Møvik, helt fra oppstart av dieselaggregat til kjøring av kanon, skal nå dokumenteres.
Se videoen om kjøring av kanonen
Arild Andersen er kunnskapsbærer og hovedperson, konservator Endre Wrånes vil lede prosjektet fra Vest-Agder-museets side. Det er av både historisk og museal interesse å sikre og formidle denne handlingsbårne kunnskapen. Det er også en praktisk nødvendighet, for at dette teknisk-militære kulturminnet skal kunne fortsette å være i drift.
Opplev kanonen i drift under Den store kanondagen.
Om anlegget
Et dieselaggregat og elektrisk anlegg leverer strøm til kanonen på samme måte som for 80 år siden. Dieselaggregatet (hovedaggregat) i maskinrommet er en Deutz, modell 1940, og yter 196 kW. Det er avgjørende at oppstart, innkopling av komponenter i maskinrom og kanontårn, samt operasjoner rundt bevegelse av kanontårn og kanonrør, skjer i riktig rekkefølge og på rett måte. I motsatt fall kan det oppstå uopprettelige skader. Det dreier seg om operasjoner som ikke er opplagt for vår tids maskinister og elektrikere. Det gjelder å kjenne til sikringer, ratt og paneler, og håndtere disse riktig. Høyderetting og sideretting har sine regler. En må videre være oppmerksom på begrensninger og svakheter i anlegget, som erfaring har vist det er nødvendig å ta hensyn til.
