Kvinne, 62 år, var skilt småbarnsmor som ble sittende igjen med stor gjeld da eksmannens firma gikk konkurs. Hun fikk tvungen gjeldssanering, en ordning som skal hjelpe gjeldsofre, men som samtidig gjør at de lever på satser som i realiteten er mindre enn sosialhjelpssatser.
Kvinne, 44 år: Hverdagen handler om å gjøre det beste ut av ting for alle barna mine. Jeg bruker mye tid og mange tanker på å finne alternative løsninger når det gjelder aktiviteter og innkjøp.
Mann, 31 år: «Du vil jo bare det beste for ungene. Jeg betaler heller fotballting enn regninger, for eksempel.»
Kvinne, 49 år: «Det er vanskelig å være helt alene, også økonomisk. Helt alene. Også inni seg».
Kvinne, 74 år: Dette er en historie om et menneske som i 30 år ble behandlet som en psykiatrisk pasient; ble tvangsinnlagt, medisinert til sløvhet, ble umyndiggjort, fratatt sin eiendom, fratatt et liv, fordi man ikke oppdaget at hun egentlig hadde en betennelse i øreregionen, en betennelse som i årenes løp spiste opp og ødela det indre området rundt øret og hørselen.
Kvinne, 47 år: Hun var i ferd med å ta en høyere utdannelse da hun ble fysisk syk. Sykdommen gjorde at hun etter hvert også fikk psykiske lidelser. Dette forandret hele livet hennes på mye mer enn én måte. «Det å ha sitt eget hjem, følelsen av å ha noe eget, må ikke undervurderes», sier hun.
Kvinne, 44 år: «Da min datter vokste opp, fikk hun ikke være med på betalte fritidsaktiviteter, som svømming. Det hadde jeg ikke råd til. Hun fikk heller ikke være med på klasseturer som med Hvite busser».
Kvinne, 55 år: «Vinteren er spesielt skremmende, når strømregningene på 2000 kroner kommer inn, og jeg ikke vet hvordan jeg skal betale dem. Jeg får 2000 kroner i måneden som hjelp av min mor, ellers hadde jeg ikke klart meg».
Mann, 50 år, er universitetsutdannet, har vært gründer og jobbet med å hjelpe andre mennesker. Han sier selv at optimismen hans kanskje kan ha bidratt til at han i dag verken eier egen bolig eller har den økonomien han kunne hatt. Motivasjonen for å stå fram med sin historie er å vise at når alt raser, er det likevel mulig å bli stående.
Alenemor, 28 år: «Jeg så denne linken på Facebook og vet ikke om jeg får lov å sette meg selv under fattig. Jeg er 28 år og er alenemamma til en gutt på 7 år. Jeg finner ting veldig vanskelig, og det har jeg gjort en god stund.»
