På Setesdalsbanen står det en vognkasse fra 1884. En gang i tiden kjørte den som kombinert sitte- og sovevogn på Rørosbanen. Etter mange år i trafikk, ble den befridd fra hjul og boggier og plassert ute i terrenget som hytte ved Garli. Tilværelsen som hytte hadde den i flere tiår, før den tidlig på 1980-tallet ble flyttet til Setesdalsbanen.
Panelmaleriet David vender tilbake med Goliats hode er for øyeblikket til konservering på Vest-Agder-museet. Nå er selve underlaget, en kvalitetsstemplet eikeplate fra 1637-1650, stabilisert. Her kan du lese om hva som har blitt gjort.
Utstillingen viser rundt hundre bilder fra Dagfinn Pettersens fotoarkiv. Motivene er fra dagliglivet i Kristiansand på 1940-50-og 60-tallet.
Det å være urmaker er i dag et sjeldent yrke, noe kanskje flere har erfart i det de skal få hjelp om arvestykket etter tidligere generasjoner ikke lenger slår som før. I 1865 bodde det hele syv urmakere i Kvadraturen, og en av dem het Niels Christian Heede.
Akkurat nå gjennomgår to malerikonservatorer på Vest-Agder-museet malerisamlingen på Gimle Gård og vurderer malerienes tilstand, i tillegg til å fotografere maleriene. Maleriene blir også registrert og fortløpende publisert på Digitalt Museum.
Under arbeid med å scanne og registrere tegningsarkivet til Setesdalsbanen, dukket det opp noe som ved første øyekast bare var et par ark med tomme tabeller. De ble kjapt lagt til side til fordel for mer spennende tegningene i bunken.
Nylig har hodeplagg i Kristiansand museums samlinger blitt fotografert og registrert i vår samlingsdatabase Primus. Vi kom over flere typer hodeplagg, deriblant flere kyser av ulik utforming. Dette fikk oss til å se nærmere på bruken av kyser opp gjennom historien.
«Det var engang 25 tinnsoldater, de var alle brødre, for de var født av en gammel tinnskje». Sitatet er hentet fra H. C. Andersens eventyr om den standhaftige tinnsoldat, som nok mange kjenner. Nå kan du også bli kjent med tinntallerkenene, tinnkrusene og de andre eventyrlige tinngjenstandene som finnes i Kristiansand Museums samling.
Det ble produsert et stort utvalg stoffer på Sjølingstad Uldvarefabrik mellom 1894 og 1984. Prøver av stoffene som ble produsert på skaftevevstol er bevart i små bøker som da ble brukt ved bestilling av stoffer. Disse viser stor variasjon og stort omfang av stoffproduksjonen.
Å gå med ku i bånd var ikke så uvanlig før i tiden. En ku måtte jo komme seg fra a til b, og det letteste kunne ofte være å leie den dit.
