Setesdalsbanen sin historie som sidebane blir beskrevet i bacheloroppgaven «Sidebaner som del av norsk jernbanestrategi. Stesdalsbanen som eksempel». Oppgaven er skrevet av Karine Eieland, som selv er oppvokst i området der Setesdalsbanen en gang gikk.
Hva kommer navnet Mandal av, hvorfor ligger byen der den gjør og hvordan har den utvikla seg gjennom tidene? Svarene finnes i Mandal museums lokalhistoriske utstilling: «Mandal – der elv møter hav»!
Bli med Maria og Filip på museumstur! Vi leker, lager, spiller og synger oss gjennom områdene mellom Andorsengården og Vigeland hus
På grunn av pandemien måtte vi forskyve åpningsdatoen for vår vandreutstilling «Det snakker vi ikke om! Familiehemmeligheter etter krigen». Ny åpningsdato er nå satt til 27. januar 2022, og første visningssted er Kristiansand museum på Vige. For alle som følger med prosjektet kommer her mer informasjon om hva utstillingen og den medfølgende publikasjonen vil inneholde.
Vi er stolte over å ha blitt valgt ut som en av to representanter for internasjonale kulturarvprosjekter på Kulturrådets og Filminstituttets lanseringswebinar om Kreativt Europa! Følg vår presentasjon av «Identity on The Line» live 17. juni 2021 kl. 13 og hør mer om hvordan vi samarbeider med kollegaer i syv europeiske land om å samle inn og presentere vanskelige, personlige opplevelser fra ulike migrasjonsprosesser.
Dokumentering av arbeid og prosesser er viktig arbeid for et levende museum som Setesdalsbanen som også skal være levende i framtiden.
Kristiansand museum ivaretar 40 bygg fra Kristiansand og omegn. Hva innebærer det å forvalte disse byggene, og hva er planene fremover?
17. mai – en dag full av ritualer og ferdigsydd regi. Flagg og barn i tog, glede og hurrarop, iskrem, taler og bjørkepynt. Alt har sin plass og gjentas i sitt årvisse refreng. Men det finnes noen 17. mai-dager som har betydd mer enn andre. 17. mai 1945 er kanskje den viktigste.
I 2020 var det 75 år siden andre verdenskrig var over. Vest-Agder-museet markerte dagen digitalt – med bidrag fra alle avdelinger. Nå har vi gjort alle innslag tilgjengelig i denne artikkelen, og de tåler et gjensyn.
Det kjente Snartemofunnet fra tidlig 500-tall inneholdt både det berømte gullsverdet med norrøne gudebilder og de fineste tekstiler med symboler som svastika, også kalt hakekors. Dessverre ble symbolet (med flere) misbrukt av naziregimet, okkupasjonsmakten og NS. For mange er slike symboler blitt en sår påminnelse om den tidens grusomheter. De forsøkte ikke bare å ta vår alles frihet; de ville også stjele våre kulturminner og bruke dem til å nå sine egne mål.
