«Regnbuebyen» fikk mye oppmerksomhet i Kristiansand sommeren 2021. Den ble senter for en stor offentlig diskurs. I 2022 ble installasjonen en del av Vest-Agder-museets samling. Hva var dette kunstverket, og hva skjedde med det fra det sto på torvet til det kom til museet?
Etter mange år med museumsmagasiner hvor gjenstandene har vært lagret under delvis dårlige oppbevaringsforhold kunne Vest-Agder-museet endelig overta nytt magasin høsten 2022. Dette markerer starten på en lang flytteprosess, hvor rundt 20 000 gjenstander skal flyttes til et splitter nytt museumsmagasin.
Batterie Vara 1941-1945 – Kanonene på Møvik er en publikasjon fra Vest-Agder-museets. Den er skrevet av konservator Endre E. Wrånes (NMF). Boka byr på nye opplysninger om forsvarsverket og inneholder et stort antall bilder som ikke tidligere er publisert.
Seilas for frihet ble utgitt av Vest-Agder-museet som faksimile i 2018. Bokens redaktør var den kjente krigsseileren Søren Brandsnes, og boken ble førstegang utgitt i 1985.
I år er det 200 år siden det røde, hvite og blå flagget vi kjenner som det norske, ble valgt til å være Norges nasjonale flagg.
Vest-Agder-museet har på oppdrag fra Justøy kapell nylig konservert deres altertavle «Jesus i Getsemane». Maleriet er malt av Sverre Knutsen, født i Lillesand 1857. Maleriet ble montert i kapellet i 1902 og har hengt der siden. Dette malerikonserveringsprosjektet har fått tilsagn om økonomisk støtte fra Riksantikvaren.
Etter omfattende konservering av selve maleriet David vender tilbake med Goliats hode fra Gimle Gård, er det på tide å se nærmere på hvordan rammen kan bidra til bedre oppbevaringsforhold for maleriet. Et krumt panelmaleri skulle innrammes i en rett ramme og noen justeringer måtte til.
Museet inviterer til boklansering av Plastic II 4. desember klokka 18:00 i Odderøya museumshavn.
Martins Konfeksjon var en gang en stor konfeksjonsbedrift med nærmere 200 ansatte. Den lå på Dalane like nord for Kristiansand sentrum
Det finnes mange portretter på Gimle Gård av personene som har bodd der. Ett av dem avbilder Ingertha Petronelle Arenfeldt, også kjent som Tittis mor. Portrettet er malt av Marcelius Førland i 1938 og har nylig hatt behov for konserveringsbehandling. Her benyttes anledningen til å skrive litt om bildet og behandlingen.
