Setesdalsbanen som kulturminne er mer enn damplokomotiv og trevogner. En sentral del av driften ved banen var telefon- og telegraflinja. En gang gikk den fra Kristiansand til Byglandsfjord. Nå er den reetablert mellom Grovane stasjon og verkstedsområdet, og skal den bli operativ fram til Røyknes og kan formidle en viktig del av historien til Setesdalsbanen.
Her kommer en liten fortelling om hvordan Setesdalsbanens lokomotiv kunne være med på å gi befolkningen som bodde langs banen varsel om både hverdag og høgtid.
Setesdalsbanen har bevart fire av lokomotivene som i sin tid ble spesialbygget for banen. I disse dager pågår restaureringen av det ene lokomotivet, Lok 2, som ble levert til Kristiansand fra Glasgow i 1894.
Snøproblemer og fastkjørte tog er kanskje ikke det vi tenker mest på i disse dager når sommeren kommer til Sørlandet, og langveisfarende turister og lokale gjester besøker Setesdalsbanen.
Setesdalsbanen sin historie som sidebane blir beskrevet i bacheloroppgaven «Sidebaner som del av norsk jernbanestrategi. Stesdalsbanen som eksempel». Oppgaven er skrevet av Karine Eieland, som selv er oppvokst i området der Setesdalsbanen en gang gikk.
For mange er Setesdalsbanen først og fremst togturer med gamle damplokomotiv.
Men hver onsdag ettermiddag i høysesongen er det mulig å ta turen Grovane – Røyknes med motorvogna «SULITELMA» eller «Sulis» som den også kalles.
I denne artikkelen vil det bli gitt noen glimt inn i historien til Setesdalsbanen under andre verdenskrig. Både kjente og kanskje mer ukjente glimt.
Finke sto det på dokument i samlingen til Setesdalsbanen som nylig ble registrert. Dokumentet var et skjema laget på tynn kalkerpapir. Skjemaet viste oppgaver knyttet til «hovedrevisjon og TR for lok og finke». Hva betegnelsene TR og finke sto for, var i første omgang uklart for registrator.
Omlastingstomta på Grovane er en sentral del av kulturminnet Setesdalsbanen. Dette er et område som ikke alltid får like mye oppmerksomhet som resten av museumsjernbanen. Men i driftstida, etter Sørlandsbanens åpning i 1938, var dette selve knutepunktet for jernbanen i vår landsdel.
Restaureringsfilmer som viser restaureringsarbeid og arbeidsoperasjoner, kan dokumentere arbeidsprosesser som kan være vanskelig å beskrive med ord. Setesdalsbanen er nå igang med å lage noen filmer som viser ulike prosesser og arbeidsoperasjoner i forbindelse med restaurering av vinduer til passasjervogn Co 163.
