Mandal markerte seg allerede på 1800-tallet som en by med betydelig industri! Da ble bl.a. Norges første oljeraffineri og Norges andre hermetikkfabrikk etablert her. I tiårene etter krigen var vi lenge blant byene i Norge som hadde fleste sysselsatte i industrien, i forhold til folketallet.
I etterkrigsåra var Mandal blant landets største industribyer. Dette forteller Mandal museum om både i utstillinga «Mandal – der elv møter hav» i Andorsengården og på Ballastbrygga industrihistoriske senter. Men hva er egentlig industri, og hvilke industribedrifter har vi hatt i Mandal?
Mandal fikk sine kjøpstadsrettigheter 1. juli 1921. Det var dermed i 1922 at den første 1. maifeiringa i byen Mandal fant sted! Og den samla det største antall mennesker man noen gang hadde sett på en 1. mai i Mandal!
I forbindelse med markeringen av Mandal bys 100-årsjubileum presenteres flere av byens industribedrifter i en foredragsserie på Buen. Dette foredraget handler ikke om en enkeltbedrift, men mer generelt om kvinner som industriarbeidere i Mandal i tiden da Mandal virkelig var en industriby.
Gustava Kielland (1800-1889) er mest kjent for å ha starta landets første kvinneforening (1844), ei forening som ble modell for den første kvinnebevegelsen i Norge. Hun har også skrevet julesangen O jul med din glede. I tillegg har hun gitt oss en av våre første nøyaktige beskrivelser av et juletre.
Hvor er kvinnene i historieskrivinga? Det lurer vi ofte på. Kvinner har alltid vært sentrale i utviklinga av samfunnet vårt, men fram til godt utpå 1800-tallet hadde kvinner få formelle rettigheter. Kvinners rett til utdanning, til å være yrkesaktive, drive politikk, tjene egne penger og ha eiendom kom først på 18- og 1900-tallet. På tross av dette lovverket, finner vi i vår lokale historie flere eksempler på kvinner som har fått en plass i historien.
Kari Fredriksdatter, blant anna kjent som Gjerts Kari og Madam Karen, var en betydelig forretningskvinne på 1700-tallet i Mandal. Hennes historie er på mange måter unik, fordi den har gitt historikere et sjeldent innblikk i kvinners rolle i forretningslivet på 1700-tallet. De fleste kvinner ble usynliggjort og dermed er det en stor utfordring for historikere å fortelle kvinnehistorien fra denne perioden.
«Hver jul hadde vi juletre i den tid. Baker Arnesen på Støa kom selv dagen før Lillejulaften med en kurv full av julegodter, bakverk i forskjellige figurer sprøytet med rødt og hvitt sukker i striper.»
Endelig er dagen her, men i år blir den ikke som den pleier. Hvordan pleier egentlig 17. mai å være i Mandal?
Dobbelt teppe med toskaftsvevnad sydd sammen av ti stykker. Løpegang brettet til øverst, med frynser som henger ned på baksiden. Stort sett sydd sammen langs siden, men brettet nede til høyre og oppe til venstre. Bredde: 136 cm. Høyde: 205 cm.
