Sophienlyst: storgården som brant i Kristiansand
I dag ligger Kristiansand museum på det som heter Øvre Kongsgård. Frem til 1953 stod det en praktfull lystgård der som gjennom slekt også kunne knyttes til Gimle gård.
I dag ligger Kristiansand museum på det som heter Øvre Kongsgård. Frem til 1953 stod det en praktfull lystgård der som gjennom slekt også kunne knyttes til Gimle gård.
Tidlig på 1800-tallet var Kristiansand en by med lav trehusbebyggelse. Det var god siktlinje mellom Gimle Gård på østsiden av Otra og Lasaretthøyden på Odderøya, men byen vokser, og utsikten endrer seg.
Under en opprydding i hovedbygget på Kristiansand museum fant vi et spennende blad. Magasinet er fra rett før 2. verdenskrig, mest sannsynlig fra påsken 1939. Her er Titti Arenfeldt Omdal intervjuet, Gimle Gårds siste eier før eiendommen ble et museum.
Gjennom et giftermål ved begynnelsen av 1800-tallet ble Gimle gård knyttet til den danske adelen. Kontakten mellom Gimle og Sæbygård holdes også etter at de to gårdene er blitt museum.
Gimle gård ble bygget i tidsrommet 1797-1807. Det er ikke så kjent for de fleste at Gimle ble bygget i to omganger og at ved påbyggingen ble fasaden snudd. Påbyggingen skjedde trolig da Gimle ble omgjort fra lyststed til å bli familiens helårsbolig. Hvordan så det opprinnelig ut før huset ble bygget på?
Tirsdag 26. februar er det 150 år siden Foreningen til dyrenes beskyttelse i Kristiansand ble startet av konsul Isaachsen, oldefar til Gimles siste eier Titti Arenfeldt Omdal. Dyrene har hatt en sentral plass på Gimle gård og Titti var selv aktiv i arbeidet i det som senere ble kalt Dyrenes beskytter og i Norges dyrebeskyttelse.
Lystgården Gimle ble bygd som sommersted for den rike kjøpmannen Bernt Holm (1765-1829) og hans familie. Hovedbygningen på Gimle ble oppført i to omganger, første del ble påbegynt i 1797, andre del i 1807.
Etter flere års fokus på menneskene som bodde på herregården Gimle på 1900-tallet, har vi nå oppsummert nye opplysninger i en publikasjon om gårdens siste eier, Titti Arenfeldt Omdal (1896 – 1982).
Vest-Agder-museets første publikasjon om Arenfeldt-familien på Gimle har tittelen «Adolph Arenfeldt (1824-1909) – en herremann mellom tradisjon og modernitet,» og boken tar for seg en mann med stor betydning for Gimle Gård i Kristiansand.
Digitale Bilder i Vest-Agder, DBA, har digitalisert mer enn 900 historiske fotografier fra Gimle Gård på sine nettsider. Det nyeste albumet inneholder bilder av 123 Kristiansandere datert 1870-1890, og de fleste portretter er merket med navnelapper.