Visste du at ganske tidlig i Setesdalsbanens historie, fikk de ansatte på jernbanen et eget bibliotek?
I gjenstandssamlingen til Setesdalsbanen er det en rekke bøker. Det spenner fra romaner av Leo Tolstoj og Bjørnstjerne Bjørnson. Fra Folkevennen til historieverk. Bøkene er stemplet «Sætersdalsbanen», og flere er nummererte. Basert på utgivelsestidsåret til flere av bøkene, antar vi at dette jernbanebiblioteket kom ganske tidlig på plass i banens historie. Til nå har det ikke lykkes å finne mye dokumentasjon om dette biblioteket, men vi vet at det har vært jernbanebibliotek både i Hamar[1] og Arendal distrikt[2].
Det er først og fremst jernbanebiblioteket i Hamar det har vært mulig å finne opplysninger om. Dette var også det første jernbanebiblioteket, og det er nærliggende å tenke seg at både etableringen og organiseringen av bibliotekene i Arendal Distrikt og på Setesdalsbanen var inspirert av jernbanebiblioteket i Hamar.
Jernbanebiblioteket i Hamar
Jernbanebiblioteket i Hamar ble opprettet i 1880 som et velferdstilbud for jernbanefolk i Hamar Distrikt. Biblioteket hadde lokaler i Hamar, og det var både personale som bodde i nærheten og personale ute på strekningene som kunne låne bøker fra samlingen. Biblioteket utga kataloger med oversikt over bøkene og medlemmene brukte denne oversikten når de bestilte bøkene. Medlemmer som ikke holdt til i nærheten av biblioteket, fikk bøkene sendt med jernbanen.
Historien til jernbanebiblioteket i Hamar går tilbake til 1877 og kong Oscar II sin åpning av Koppang – Størenbanen. I den forbindelse ga kongen et pengebeløp til personalet som tilsvarte et par hundre kroner. Det ble etter hvert bestemt at pengene skulle brukes til å opprette en boksamling som kunne benyttes av jernbanens personale. Tre år senere, 5. januar 1880, ble «Jernbanebibliotheket, Hamar» opprettet. Samlingen startet med 244 bind, men økte jevnt og trutt til 3500 bind i 1911 og 1913 3956 bind. Pengene til innkjøp av nye bøker kom fra jernbanen. Men også kong Oscar ga et nytt pengebeløp til biblioteket noen år etter åpningen. Jernbanebiblioteket ble formelt nedlagt i 1994, etter stadig sviktende utlån fra slutten av 1960-årene[3].
Mens vi i dag kan låne bøker gratis på norske folkebibliotek, var Hamar jernbanebibliotek kun tilgjengelig for medlemmer. Da biblioteket ble etablert, kostet det 3 kroner i året[4]. Selv om innbetalingen skulle fordeles ut over året, viste det seg at det ble for dyrt for mange – og kontingenten ble satt til 2,97 kroner. Etter at biblioteket fikk en ny pengegave fra kong Oscar II, kunne kontingenten settes ytterligere ned, til 1,60 kroner – og medlemstallet økte betraktelig[5].
Dessverre vet vi ennå ikke noe om hvordan Setesdalsbanens jernbanebibliotek ble organisert, verken i forhold til opprettelse, om man måtte være medlem og hva medlemskapet eventuelt kostet.
Sætersdalsbanens Bibliothek
Vi antar Sætersdalsbanens Bibliothek ble oppbevart på Kristiansand jernbanestasjon, på samme måte som jernbanebiblioteket i Hamar. Hvor lenge biblioteket va i Kristiansand, vites ikke. Men på et tidspunkt kom boksamlingen til Kile, og til Retiro – feriehjemmet for Kristiansand Distriktsorganisasjon. Dette feriehjemmet ble opprettet i 1932[6]. Her var boksamlingen fram til ble hentet ned til Grovane og Setesdalsbanen i 1979[7]. Setesdalsbanen var på det tidspunkt blitt en museumsjernbane. Det foretatt en gjennomgang av samlingen og man talte opp 331 bøker. Ut fra nummereringen, antok man at det en gang hadde vært over 1000 bøker. De fleste bøkene som var bevart, var fra før 1914, og samlingen besto både av skjønnlitteratur og faglitteratur. Det fantes ikke et bokkartotek, det ble derfor på frivillig basis satt i gang arbeid med å lage et nytt kartotek. Artikkelen fra 1980/81 i Nytt fra Setesdalsbanen som til nå har vært eneste skriftlige kilde til historien om Setesdalsbanens jernbanebibliotek, ble avslutte med setningen: «Foreløpig må bøkene lagres på et høveleg sted, slik at de kan bevares best mulig». Ikke uventet ble Grovane stasjon, som på den tiden ble disponert av Setesdalsbanen, sett på som et høveleg sted. Dessverre ble det ikke slik. I 1994 brant store deler av den gamle stasjonen, og mye av boksamlingen ble sterkt brann-, sot- og vannskadet. Etter at Vest-Agder-museets samlingsforvaltningsgruppe hadde en grundig gjennomgang av bøkene, ble de som var minst skadet sortert ut. Sot og støv ble fjernet ved hjelp av spesialsvamper, bøkene ble fotografert og registrert i Primus. Disse registreringene er nå tilgjengelig på DigitaltMuseum.no.
Kilder:
Fra gamp til damp. Setesdalsbanen – de første hundre år. Stiftelsen Setesdalsbanen (1996)
Jernbanebiblioteket Hamar. Beretning om virksomheten i 50 år. Østby, Arvid (1930)
Nytt fra Setesdalsbanen nr. 11 (1981/82).
G[ramm], C. K. 1911: «Landets største jernbanebibliotek», For folke- og barneboksamlinger 31-32.
Bibliografi til historia om lesing i Noreg. Bjørn Nic. Kvalsvik Bibliografi til historia om lesing i Noreg (nbbs.no)
Wikipedia
Statsarkivet Hamar: https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-03000000000041?ins=SAH
[1] Jernbanebiblioteket Hamar. Beretning om virksomheten i 50 år. Østby, Arvid (1930)
[2] I en oversikt over spesialbiblioteker, står Arendal distrikt jernbanebibliotek, og en fortegnelse fra 1914 http://nbbs.no/wp-content/uploads/2015/12/art_kvalsvik_lesinginoreg.htm
[3] Statsarkivet Hamar https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-03000000000041?ins=SAH 08.09.2022
[4] Østby, s 1
[5] Op. Cit s. 2
[6] Fra gamp til damp, side 150.
[7] Nytt fra Setesdalsbanen nr. 11, vinter 1981/82 s 20.
