Våre håndverkere ser verdien i ett stykke tre, både som ubehandlet og som bearbeidet for bygninger og redskaper. I samarbeid med norsk håndverksinstitutt, har våre håndverkere i disse dager deltatt på et høvelkurs.
Kunsten å lage og tilpasse sitt eget verktøy ut fra behov er viktig i vårt arbeid med restaurering av museets mange hus. Gjennom å skape egne høvler fra ett stykke tre, heves kompetansen blant håndverkerne.
I dagens samfunn lever vi i en teknologisk høyborg med maskinproduserte verktøy og materialer. Som et kulturhistorisk museum, arbeider vi for å verne om gamle håndverkstradisjoner. Håndhøvelen var det viktigste verktøyet i husbygging frem til 1870-årene, men dens verdi ble svekket med industrialismens inntog.
De selvlagde høvlene bygger bro mellom våre forfedres hverdag, og skal være med på reisen videre inn i fremtidige arbeidsdager her på museet. Sett gjennom historiens briller, beholder vi evnen til å forstå hvorfor og hvordan høvlene tok form.
Håndverkerne har brukt sansene ved å studere, berøre og vurdere, og på målstreken lyttet til melodien som oppstår i det den ferdigproduserte høvelen danser lett over treoverflaten.
«Det man hører glemmer man, det man ser husker man, det man gjør forstår man.»
– Loris Malaguzzi –
Av Yvonne Berget
