Menneskets evne til å utnytte alle ressurser de får tildelt viser seg godt i alle de rare og forskjellige maskinene og redskapene man finner rundt på låver og i museumsmagasiner. Hakkelsmaskinen er ikke et unntak – den viser hvor viktig litt opphakket gress var for den vanlige bonde.
Av Olav Flottorp
Hva er hakkels?
Kornet sås, kornet modnes, kornet skures, kornet tørkes, kornet treskes, kornet males, kornet bakes og kornet spises. Korn har mettet uendelig mange munner, og det har blitt et universelt symbol på sivilisasjon. Rart å tenke på at disse frøene har vært så viktige i menneskets historie, men det er mer enn bare frøet som er brukbart.
Kornstrået, som vanligvis blir kalt halm, har vært viktig på flere måter. Halm er et ord mange kjenner til og vet bruken til, for eksempel som fôr i madrasser og puter, men det kan og brukes til mer. Kutter man halmen opp i små biter, får man noe som kalles for hakkels. Bruken av hakkels kan man skjønne ut fra et annet ord for samme ting: stråfôr. Om man fukter hakkels og sper i litt mel, får man et veldig mettende fôr til hesten. Hakkelsen kan også brukes som strø i fjøset og i stallen.
Produksjon av hakkels
Hakkels blir laget ved å kappe opp halm i små biter. Måten dette blir gjort er ganske enkel i prinsippet. Man legger halmen på et bord eller annen flate og bruker en kniv til å kappe den opp. På 1700-tallet ble fôring med hakkels vanlig for hester, og man laget da et redskap kalt skjærkiste. Skjærkista er laget av ei renne på fire bein med kniv/ljåblad festet i den ene enden. Man fører halmen gjennom renna (kista) mot kniven og beveger så kniven opp og ned for å kutte det til hakkels (Bauer, 2000).
Under den industrielle revolusjonen ble det i 1794 utviklet en maskin for å effektivisere arbeidet. Oppfinneren var den engelske presten J. Cook (Dybdahl, 1983). Prinsippet var veldig likt som skjærkista, men maskinen hadde to til tre kniver i stedet for én festet til et svinghjul. «Kista» ble også gjort om og fikk ruller helt fremst som klemmer halmen fram mot knivene. Rullene ble drevet med svinghjulet.
Svinghjulet med knivbladene. Foto: Vest-Agder-museet.
Hakkelsmaskinen fra Harkmark
Vest-Agder-museets hakkelsmaskin kommer fra gården Osnes i Harkmark ved Mandal. Den er produsert i Frankfurt av Ph. Mayfarth & Co. mellom 1872 og 1880. Dette er helt i startfasen for bedriften, ettersom den ble opprettet i 1872. Firmaet produserte et stort antall forskjellige landbruksmaskiner og redskaper.
Deksel over rullene med produsentens navn og tallet «3», som muligens er modellnummeret. Foto: Vest-Agder-museet.
Hakkelsmaskiner på utstilling
I 1885 var det en landbruksutstilling i Kristiansand, der PH. Mayfarth hadde flere av sine maskiner på visning gjennom en forhandler. Forhandleren var Tobias Siqveland (1819-1907), som i folketellingen for Kristiansand i 1885 var både kjøpmann og bankdirektør i Tollbodgaten 6. Det er ukjent om maskinen ble kjøpt på dette tidspunktet. I katalogen finnes det et kart over landbruksutstillingen (KLU, 1885, pag. 3).
Utstillingen var plassert på elvesiden av Elvegata og strakk seg fra Dronningens gate i nordvest til dagens Tangen videregående skole i sørøst. Utstillingen var større enn et kvartal i Kvadraturen i utstrekning og hadde til sammen 20 avdelinger med alt fra dame- og herrekabinetter til husdyr, jordbruksmaskiner og håndverk. Utstillingen var ikke bare begrenset til dette området, men hadde paviljonger i andre deler av byen. Det var en «Maleriudstilling i den gamle Bankbygning», og det mest relevante for denne artikkelen: «Maskiner og Redskaber i Retranchementet».
Det var nok i «Retranchementet» (Tresse) at Tobias Siqveland holdt til med hakkelsmaskinene sine. Han hadde ute ikke mindre enn elleve forskjellige hakkelsmaskiner fra PH. Mayfarth & Co a.M. Hakkelsmaskinen var her en del av Hovedavdeling III Gruppe V: «Maskiner for Foderets Sønderdeling» (KLU, 1885, pag. 64.) Utstillingen hadde et dommerpanel for hver kategori og premier. Arrangementet var stort og strakk seg over nesten to uker, så det ble gitt ut veiledning for besøkende i Kristiansand som gir en artig beskrivelse av severdigheter og aktiviteter i Kristiansand sentrum.
Hakkelsmaskin fra Aadals brug. Den er omtrent 20 år yngre enn vår hakkelsmaskin, men illustrerer bl.a. bruken av loddet og er på mange måter lik maskinen fra Ph. Mayfarth & Co. Foto: DigitaltMuseum.no, Ida Kristine Teien/Domkirkeodden.
Forhandleren: Tobias Siqveland
Tobias Siqveland ble født i 1819 og døde i 1907. Han kom fra Stavanger som ungdom og gjorde det stort i Kristiansand. Siqveland kjøpte eiendommen Tollbodgaten 6 og startet så det som skulle bli hans jernvarehandel i 1851. Han drev den til ut på 1880-tallet da sønnene Torgeir og Fredrik tok over. Fredrik forlot bedriften i 1899, men broren fortsatte. Forretningen ble dessverre tatt av bybrannen i 1892, men ble gjenoppbygd. Familien var driftig og engasjert. Tobias var bankdirektør i Sparebanken fra 1869 til 1900, og han var med på å få opp bedehuset i Dronningens gate. Han drev også mye med poesi. Torgeir startet Norges første tennisklubb i Kristiansand i 1888 etter å ha hatt et opphold i England. I tillegg til tennis tok han med hjem fra England to «velocipeder», eller veltepetter som vi kaller det i dag. Med disse syklene opprettet han Christianssands Velociped Club. (Leewy, 1980).
Forlenger til halminntaket. Logo til leverandøren Tobias Siqveland. Foto: Vest-Agder-museet.
Kjøperen: Familien Osnes
Siste eier av hakkelsmaskinen var Lovise Bendiksdatter Osnes (1894-1986). Hennes foreldre var Bendik Gustav Olsen Osnes (1861-1904) og Amalie Torkelsdatter Egenes, Frydenes (1862-1908). Den som kjøpte maskinen var nok ikke Bendik, med tanke på at han ikke overtok bruket før i 1887. Det var nok heller hans far, Ole Jørgen Rasmussen Osnes (1823-1897, gift 1845 med Lovise Johanne Jensdatter Fuglevik 1821-1881) som anskaffet den. Lovise forble ugift, og da hun døde i 1986, havnet maskinen på Vest-Agder-museet.
Gården på Osnes gikk så ut av slekten som hadde hatt den i uminnelige tider, men gjenstander som denne hakkelsmaskinen lever videre og vitner om hverdagens slit og viljen til å finne løsninger som kunne gjøre tilværelsen lettere.
Hakkelsmaskinen fra Harkmark med forlenger og lodd. Foto: Vest-Agder-museet.
Kilde- og litteraturliste
- Dybdahl, A. (1983), Jord- og kornbehandling i eldre tid. Steinkjer: Steinkjer museum.
- Katalog over samtlige Udstillinger ved Landbrugsmødet i Kristianssand S. September 1885. 1885.
- Digitalarkivet. Folketellingen 1885 for Kristiansand. Hentet 21. mars 2019 fra https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053284008678.
- Bauer, T. J. (2000), Jordbruksredskaper og -maskiner gjennom 200 år, 1770-1970. Jessheim: Gamle Hvam museum.
- Leewy, K. (1980), Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider. 4: Tollbodgaten, Baneheia. I Mørck, M.L. (Red), Kristiansands bebyggelse i eldre tider. Kristiansand: Christianssands sparebank, Historiefondet.
- Slektsopplysninger om familien Osnes hentet fra: Hundstad, D. (2010), Halse og Harkmark: bosetning og befolkning. B.2: Harkmark: Launes, Dal, Ås, Rørvik, Frydenes, Dostad, Osnes, Kvistedal, Eigebrekk. Mandal: Mandal kommune.
Artikkelforfatteren er bachelorstudent i historie ved Universitetet i Agder. Artikkelen er skrevet som en del av en treukers praksisperiode ved Vest-Agder-museet i mars 2019. Oppgaven var å ta utgangspunkt i en gjenstand i museets samling, og ved hjelp av ulike kilder og litteratur å skrive en artikkel for museets nettside.
Les de andre artiklene av bachelorstudentene her:
