Gyldna Freden er navnet på ett av byggene som i dag står på omlastingstomta på Grovane. Men kan dette navnet først ha blitt brukt på en enda eldre bygning?Bygget som i dag kalles Gyldna Freden var opprinnelig ei hvilebu for arbeiderne på omlastingstomta. Bygget skal ha blitt oppført i 1937. I museumstiden på slutten av 1960-åra, ble bygget tatt i bruk som midlertidig stasjon og flyttet ca 500 meter. Dette ble gjort da Grovane stasjon ikke lenger kunne være utgangsstasjon for museumstogkjøring. På 2000-tallet kunne Setesdalsbanen igjen kjøre fra Grovane stasjon, og da ble den gamle hvilebua flyttet tilbake til sin opprinnelige plass. Du kan lese mer om bygningen og omlastingstomta her.
Gyldna Freden er ellers navnet på en gammel kro i Gamla stan i Stockholm (Den gylde freden). Hvordan kan det da ha seg at ei hvilebrakke på Setesdalsbanen bærer samme navn?
Det er her vårt mysterium starter:
Historien vil ha det til at navnet på hvilebua har en sammenheng med de mange svenske rallarene som kom til området i forbindelse med byggingen av Sørlandsbanen. Men dagens hvilebu er i fra da Sørlandsbanen mer eller mindre var ferdig bygget i dette området. Kan det ha derfor vært et annet bygg som var den første Gyldna Freden?
Det er muntlige historier som sier at nettopp dette er tilfelle. For det har på et tidspunkt stått et bygg på omlastingstomta som vi vet lite om i dag. Men en som i mange år besøkte Setesdalsbanen på har fortalt at han som barn husket det sto et bygg med «utskjæringer og spir» like etter at toget var kjørt forbi Grovane stasjon på vei opp mot Setesdal. Dette kan ha vært på 1940-tallet, kanskje tidlig 1950-tall.
For på omlastingstomta og kort avstand fra Grovane stasjon, står det i dag rester etter noen gamle grunnmurer. En av de som i dag jobber ved museumsjernbanen husker at i hans barndom lå det rester etter forkullet tre og metalldeler, av type luftehatter og lignende mellom grunnmuren.
En annen har fortalt at han kunne huske et skilt påmalt «Gyldna Freden» og at han var blitt fortalt at dette en gang skulle ha i en gammel vogn på Setesdalsbanen.
Setesdalsbanen har idag ingen bevarte vogner som ble bygget for banen. Det ble bygget og levert ti vogner til Setesdalsbanen, de to siste kom rundt 1900. Fra 1920 og resten av banens driftstid, fikk banen tilført vogner fra andre distrikt. Dette kan sånn sett stemme med tidspunktet for at det har blitt tatt i bruk ei gammel vognkasse som hvilebu for arbeiderne på Sørlandsbanen.
Til nå har ikke vært mulig å finne spor etter bygget på gamle foto. Men grunnmurene er der, og disse grunnmurene skal ha samme mål som passasjervognene som i sin tid ble levert til Setesdalsbanen i 1895.
Vår teori om den første Gyldna Freden
Teorien er derfor at det i forbindelse med byggingen av Sørlandsbanen tidlig på 1930-tallet ble satt opp en brakke og de brukte ei gammel vognkasse fra Setesdalsbanen. Mange av de som kom for å jobbe på Sørlandsbanen var svenske. Kanskje for å døyve hjemlengselen de ga brakka navnet «Gyldne Freden». Dette navnet har så gått i arv til hvilebua som ble satt opp på omlastingstomten i 1937. Den første Gyldne freden ble satt fyr på da den ikke lenger var i bruk, og i dag er det kun murrester som sees.
Men kanskje kan noen av våre lesere ha mer informasjon om bygningen som en gang sto på omlastingstomta?
Kilder:
Fra gamp til damp – Setesdalsbanen 100 år, Stiftelsen Setesdalsbanen (1996)
Rullende og bevart materiell ved Foreningen Setesdalsbanen, Foreningen Setesdalsbanen (1981)
Upubliserte kilder
Samtale med Vidar Krogstad
