«Hver jul hadde vi juletre i den tid. Baker Arnesen på Støa kom selv dagen før Lillejulaften med en kurv full av julegodter, bakverk i forskjellige figurer sprøytet med rødt og hvitt sukker i striper.»
For 150 år siden ble Gustav Vigeland født i det som i dag er Gustav Vigelands vei 20 i Mandal. I sine erindringer har han skrevet historier fra barndom og oppvekst her, om skole, lek, venner, familie, hverdag og fest. Sitatet over er starten på Gustavs fortelling om jula og juletreet i barndomshjemmet.
Gustav Vigeland – Gutten fra Vesterveien
Gustav Vigeland ble født 11. april 1869 i det som den gang het Vesterveien. Huset hans lå i Halse, kun 20 meter fra bygrensa, og i sine erindringer skriver han alltid «vårt hus i Mandal». Han var Elisæus og Anna Thorsens barn nummer to, og den første av barna som ble født i huset de hadde flytta til i 1868.
Barndomshjemmet fra tida etter at familien Thorsen bodde der. Foto Mandal museum.
Elisæus og Anna fikk fem sønner. Sønn nummer tre, Edvard August, døde som liten, men sønnene Theodor, Gustav, Julius og Emanuel levde opp. Både Gustav og Emanuel skulle bli kjente kunstnere. Erindringene fra et ganske alminnelige hjem i Vesterveien er altså erindringer om hele to kunstneres oppvekst.
Gustav og brødrene vokste opp i et hjem hvor kreativiteten ble verdsatt og hvor både foreldrene og morfaren bidro til at Gustav fikk utvikle seg som håndverker og kunster. Gustav flytta fra Vesterveien i 1884 for å starte i treskjærerlære i Kristiania, men flytta hjem i 1886. Da reiste hele familien til Vigeland, hvor de hadde overtatt gården etter morfaren som døde to år tidligere.
Billedhugger i hovedstaden
Høsten 1888 flytta Gustav tilbake til Kristiania, med en drøm om å bli billedhugger. Vinteren 1889 starta han i billedhuggerlære og debuterte på Høstutstillingen samme år. Det var i voksen alder Gustav endra etternavn fra Thorsen til Vigeland, etter råd fra billedhugger Bergslien i Kristiania. I dag er Vigeland Norges mest kjente billedhugger, særlig på grunn av Vigelandsparken i Oslo. Parken er verdens største skulpturpark utført av kun én kunstner.
Som voksen skrev Gustav Vigeland ned mange erindringer fra barndommen. Disse er ikke publisert i sin helhet og eies av Vigeland-museet i Oslo. Mandal museum har fått tilgang til erindringene i forbindelse med markering av Vigelandjubileet i 2019.
Bakverk i forskjellige figurer
I erindringene skriver Vigeland blant annet om jula i Mandal. Han forteller om baker Arnesen som bittelille julaften kom fra Støa til Vesterveien med ei kurv full av julegodter: «bakverk i forskjellige figurer sprøytet med rødt og hvitt sukker i striper. Det var krone, hest med mann på, hest uten mann, mann, kone og en stor mann som Arnesen kalte Holger Danske». Baker Arnesen var sannsynligvis Ole Arnesen. Han var født i 1815 i Kristiansand, men virka som baker i Mandal.
Gustav Vigelands barndomshjem markert med stjerne. Støa er området markert med rødt oppe til høyre i kartet. Foto Mandal museum.
I folketellinga for 1865 står bakeren Ole Arnesen oppført som losjerende hos den 64 år gamle enka Andrea Nielsen i Nordgata. Ole Arnesen bodde der med kone og seks barn. To av Andrea Nielsens barn står også oppført på denne adressen, deriblant hennes yngste sønn som da var 30 år gammel, kunstmaleren Amaldus C. Nielsen.
Amaldus Nielsens barndomshjem. Skipsfører Anton Halling overtok seinere dette huset, og hans datter fotografen Anna Halling (1874-1965) starta atelier i bygget i mai 1895. Foto Mandal museum.
Andrea Nielsen døde i 1866 og i neste folketelling finner vi Ole Arnesen, «baker med eget bakeri», som losjerende på en adresse på Malmø (Lille Elvegade 11b). Baker Arnesen står oppført med kone og ni barn i denne folketellinga. Eldstesønnen Arne var da 20 år og «bager hos faderen».
I sine erindringer forteller Gustav at bager Arnesens eldste sønn, som nygift og uten barn, leide rom i kjelleren deres. Trolig var det Arne. Han gifta seg i 1882 og fikk første barn i 1883. I erindringene til Gustav framgår at leieforholdet ikke varte lenge, da «Arnesen tok til å blåse på messingtrompet, til og med søndag formiddag, mens presten var på stolen». Han ble snart bedt om å flytte.
Utsikt over Øvrebyen i Mandal ca 1905. Fjeldmandsgaden var navnet på det som i dag er øverste del av Store Elvegate. Huset hvor Arne Arnesen bodde i 1885 var lenger oppe i gata enn Støa, og hørte inn under Skåran. Foto Mandal museum.
I folketellinga for 1885 står Arne Arnesen oppført i Fjeldmandsgade 31 (dagens Store Elvegate 136 på Skåran). Ti år tidligere var det Hendrik Johnsen fra Elverum som bodde der og han var «Bagermester Bestyrer af et lite Bageri». Kanskje var den gamle baker Arnesen også tilknytta bakeriet her?
Om det alltid var baker Arnesen som leverte julekaker til treet er ikke mulig å fastslå, men det er han som nevnes av Gustav. Dette til tross for at Gustav skriver mye om andre bakere, særlig baker Reinert Rasmussen.
I folketellinga for 1875 kan vi se at Reinert Rasmussen leide hos familien Thorsen. Han hadde bakeri og utslag i kjelleren og bodde i rommet mot gården. Da han flytta ut, flytta han bare like over gata i Vesterveien. Seinere bakte og bodde han på mange adresser i Mandal og Gustav hadde hele tida god kontakt med han.
Kurver i kulørt papir
Foruten bakverk var juletreet i Gustavs barndomshjem pynta med «Kurver av kulørt papir». Det var broren Theodor som klippa og lagde disse «og jeg fikk bare lov til å hjelpe til med det letteste». Gustav skriver ikke noe beskrivelse av kurvene utover dette, men i Norsk Folkemuseums samlinger finner vi juletrekurver fra samme tidsperiode. Disse er riktignok fra hovedstaden, og utført av en som seinere skulle bli en stor kunstner med nære relasjoner til Gustav: Edvard Munch. Kurvene lagde han sammen med sine søsken. Dette er flettede kurver i papir med ekstra dekor.
Noen av Norsk Folkemuseums julekurver etter familien Munch. Foto Norsk Folkemuseum.
Ei julefuru?
Hva slags tre kunne Gustav og familien ha hatt? Det sier han ikke noe om, men Gabriel O. Saanum, født på gården Sånum i Halse i 1866, har fortalt at han ikke kan huske å ha sett ei eneste gran i sin oppvekst. Selv Einar Holmer Hoven, født 1899 i Mandal, har fortalt at det var mest furutrær å se når juletrærne ankom fiskebrygga i Mandal, «med en og annen kristtornbusk og et og annet grantre i blant».
Norsk etnologisk granskning sendte i 1950 ut spørrelister om juletreet, og også der forteller informantene om fraværet av gran i vårt distrikt på slutten av 1800-tallet.
Trolig var det furu som ble brukt i Vesterveien i 1870-åra. Særlig sannsynlig er dette siden Gustav i sine erindringer skriver at «En jul trodde vi virkelig at vi ikke skulle få juletre skjønt godter var bestilt hos Arnesen, men så kommer far kjørende fra Vigeland med et; han hadde gått ut av veien og skåret et med sin lommekniv, et likeså stort og pent som før».
Grantrær kunne importeres fra utlandet eller andre deler av Norge, men ble det skåret i våre lokale veikanter må det nesten ha vært ei furu. Furutrær har en sentral plass både i Gustavs erindringer og i hans kunst, så ei julefuru passer fint av flere grunner.
Flagg øverst
Det store treet i Gustav Vigelands barndomshjem skulle nå til taket, og «Far bandt alltid lysene på, derfor skulle det ikke være lys øverst, men flagg». Hva slags flagg sier ikke Gustav noe om, men det norske flagg var mye brukt i denne perioden, om enn med det svenske unionsmerket i. Kanskje var det slike flagg Gustav og familien hadde på treet? Det var først var mot slutten av århundret at flaggstriden for alvor tok til, og det rene, norske flagg, uten unionsmerket, i større grad ble brukt.
Flagg med unionsmerke. Disse brukes fortsatt på et juletre ikke langt fra Gustavs barndomshjem. Foto Mandal museum.
Kurver fylt med spiselige ting
De flettede kurvene ble fylt med spiselige ting, «rosiner, mandler, fikner, norske og spanske nøtter, valnøtter og paranøtter samt sukkertøy. Epler og appelsiner hang på grenene omkring». Søren O. Saanum forteller om liknende pynt, de lagde kurver og fylte dem med nøtter fra sommeren og hang på søtt sukra bakverk, hester, menn, koner, kroner, fugler, hjerter og kranser. Også de surra lysene fast til greinene, klyper hadde de ikke.
Nøttene og frukten på Gustavs tre var mer eksotisk enn på Sørens, men så hadde også Gustav og familien god tilgang på importvarer i butikkene som lå like i nærheten av huset deres.
Tilgangen på nøtter og frukt var god i Mandal på 1870-tallet. Annonse fra Lister og Mandals Amtstidende 21.desember 1878.
Kjøpmann Ulriksen annonserer for både epler, appelsiner og ulike nøtter, og denne kjøpmannen vet vi at Gustav kjente til. Gustav omtaler han i sine erindringer. Kjøpmann Ulriksen hadde nemlig en sykkel, en velociped. Det var den første sykkelen Gustav så i sitt liv.
Gustav forteller at de ikke verken danset eller gikk rundt treet. Kanskje fungerte det fotrinnsvis som et stativ for godsakene som skulle høstes når tida var moden: «Treet ble stående til Tyvendedagen, og da ble alt som spises kunne spist».
Noe av den spiselige pynten på juletreet, Det er papirkurver med nøtter, appelsin, eple og julekakehest på furua i Vigeland hus i 2019.
Julebukker i Vesterveien
Gustavs erindringer fra barndommens jul i Mandal skriver seg fra tida han kan huske, fra tidlig 1870-tall til tidlig 1880-tall. I denne perioden kan han også huske at de hadde besøk av julebukker! «Helligtrekongersdag […] kom julebukker, tre utkledte gutter med langt hvitt og svart skjegg. De kom først når det var blitt mørkt. Piken kom styrtende inn og sa at det var julebukker ute, og vi på dør.»
Om julebukkene forteller Gustav videre: «Maa vi synge, spurte det i skjegget på dem alle tre, og far sa at det kunne de få lov til nede i gangen. Den ene bar en stang med en stor stjerne på, de andre hadde spisse papirhuer i flere farver. En hadde et bukkeskinn spent over ryggen og surret så stramt at hodet ble holdt ned mot brystet. Og der sto de da disse tre maskerte gutter som jeg ikke kunne skjønne hvem var og sang “….. der saa vi en stjerne i Østerland, der saa vi en stjerne i Østerland…”.»
Julebukkene «skrek sangen med hårde stemmer “… den stjerne, den stjerne betyder vel Kristus, den stjerne den stjerne betyder vel Kristus…” Og plutselig falt han med bukkeskinnet plask på maven, og jeg syntes det var rart han ikke slo seg, så stygt falt han, og straks satte han med stokken og stjernene foten på den falne som lå der og tidde mens de to sto og sang».
Det var dramatiske scener som utspilte seg i Vesteveien på Helligtrekongersdagen. I dag forsvinner gjerne julebukkene når de har fått litt godteri, tidligere var det også vanlig at voksne gikk julebukk og at det var alkohol og julemat de var ute etter.
Julebukkene i Vesterveien var derimot ute etter penger: «Når de så hadde fått penger reiste den falne seg opp og de stilte seg ved siden av hverandre og sang kraftig: “taksigels, taksigels for skjænken og gaven, taksigels, taksigels for skjænken og gaven, for saadan en gave vil Gud eder lønne, for saadan en gave vil Gud eder lønne. Og fortsatte på dør og forsvant ute i sneen og mørket».
Gustav og brødrene syns det virka spennende å gå julebukk, men de fikk nok aldri prøvd det ut selv: «Vi fikk ikke lov til å gå julebukk; det nyttet det ikke å spørre om en gang.»
Gustavs juletre slik det er pynta denne jula. Med nøtter og mandler i kurvene. Levende lys er her bundet fast til treet, men kun tent for en kort stund.
Historiske juletrær i Mandal
Dette var noen av Gustav Vigelands minner fra jula i Mandal. På bakgrunn av hans erindringer pynter vi juletreet slik Gustav har beskrevet det. Vi fletter kurver slik vi tror Theodor kan ha gjort det, vi baker kaker slik vi tror baker Arnesen kan ha gjort det, og vi henger på flagg, epler og appelsiner på treet.
Treet pynter vi allerede i starten av adventstida, men vi lar det stå til tjuende dag jul.
Ønsker du å lære mer om juletrehistorie fra Agder? To av Vest-Agder-museets historikere holder foredrag om emnet:
Formidlingsleder i Vest-Agder-museet, Gunhild Aaby. Foredrag kan bestilles på e-post Gunhild.Aaby@vestagdermuseet.no.
Konservator ved Mandal museum, Birgitte Sørensen. Foredrag kan bestilles på e-post birgitte.sorensen@vestagdermuseet.no.
KILDER:
Bø, Olav. «Jul gjennom alle tider». 1970.
Holmer-Hoven, Einar. «Slik var vår barndoms hvite by». 1946.
Lillesund, Yngvar. «Støkkan. En utmark blir bydel». 1989.
Mellby, Anne Lise. «Jul i Norge». 1995.
Vigeland, Gustav. Upubliserte erindringer fra oppveksten i Mandal. Eier: Vigeland-museet i Oslo.
Weiser, Lily Aall. «Juletreet i Norge». 1953.
Svar fra Agder om «Juletre og julehavn». Norsk etnologisk granskning 1950.
Agderposten, 1914. Den lille samler, 1908, Mandals avis, 1935. Morgenbladet, 1873.
Lister og Mandals Amtstidende, 1878, 1880, 1883, 1884 og 1886.
www.snl.no: Juletre, Gustav Vigeland.
www.digitalarkivet.no – folketelling for Mandal og Halse 1865, 1875, 1885. Kirkebok 1882-1883.
www.digitaltmuseum.no – Norsk Folkemuseums foto og informasjon om familien Munchs juletrepynt
