Lystgården Gimle ble bygd som sommersted for den rike kjøpmannen Bernt Holm (1765-1829) og hans familie. Hovedbygningen på Gimle ble oppført i to omganger, første del ble påbegynt i 1797, andre del i 1807.
Av Mari Olafson Lundemo.
I tilknytning til hovedbygningen ble det bygd forskjellige typer uthus og det ble anlagt en park etter modell av den engelske landskapsparken.
I tiden fra 1770 og fram mot omkring 1820 ble det oppført om lag tretti slike lystgårder rundt Kristiansand. Lystgårdene skulle være et sted der byborgere skulle kunne nyte naturen og pusten inn frisk luft, samtidig som det skulle være et sted for selskaper og fester. En annen og like viktig bakgrunn for lystgårdene var at de skulle fungere som et mønsterbruk for andre. De velstående gårdseierne ville i opplysningstidens ånd drive moderne gårder der de eksperimenterte og prøvde ut nye metoder for gårdsdrift, som skulle fungere som et eksempel til etterfølgelse for andre.
Allerede i sin levetid utbedret Bernt Holm hovedbygningen til å bli en helårsbolig, og eiendommen gikk senere i arv til hans datter Petronelle Arenfeldt (1798-1859). Etter hennes død arvet hennes fire gjenlevende barn Gimle, den lengstlevende av disse og den eneste av disse som hadde etterkommere var sønnen Adolph Arenfeldt (1824-1909). Etter hans død var det datteren Ingertha Arenfeldt Omdal (1860-1948) som tok over Gimle Gård.
Femte og siste generasjon på Gimle var Ottilie (Titti) Arenfeldt Omdal (1896-1982). Hun viet sitt liv til Gimle og arbeidet utrettelig for å holde gården gående. I hennes tid var det både griser, høns, pelsoppdrett og vinproduksjon på gården, samtidig som hun arrangerte ball på hvert år frem til 1976. Ved sin død testamenterte hun gården til Kristiansand kommune – under forutsetningen av at det ble opprettet en stiftelse, «hvis formål er å bevare Gimle med bygninger, innbo og park for etterslekten på en verdig måte».
I dag er det Vest-Agder-museet ved avdelingen Kristiansand museum som har ansvaret for bygningen og tar seg av formidlingen av gårdens historie til publikum. Gimle fremstår i dag som en unik herskapsbolig, som forteller mye om politiske, kulturelle og sosiale strømninger og begivenheter i løpet av de siste 200 årene.
