Mange historier kan fortelles når gamle bilder og museumsgjenstander møtes. Her kommer en slik historie om gjenstander som kom inn i samlingen og hvordan de kunne knyttes til gamle foto som allerede var på museet.
Tekst: Arve Lindvig
Selma Lagerløfs debutroman «Gøsta Berlings saga» kom ut i 1891. Flere steder i boka omtales strikking av gardiner. Da Lagerløf ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1909 må vi anta at bøkene hennes fantes i mange norske hjem.
Her er et sitat: «Dag efter dag satt hun oppe på loftsrommet i det lille huset til fru Moreus og strikket gardiner og duker i skjellstrikking. Alle disse solgte hun siden til bønder og herskaper. Hun holdt på og strikke sammen en stue til seg. For en liten stue på utsiktsbakken midt imot Svartsjø kirke, det var hva hun ville ha, en stue som lå høyt på en bakke, så man kunne se langt og fritt deroppefra….»
Inspirert av romanen Gøsta Berlings saga?
Var damen med strikketøyet på dette bildet inspirert av inspirert av Selma Lagerløfs «Gøsta Berlings saga», der hun satt og strikket med sine i følge oldebarnet 40 cm. lange strikkepinner? Dette bildet ble antagelig tatt ett år etter at Lagerløf mottok Nobelprisen i litteratur, altså ca. 1910. Damen med strikketøyet er Anna Christiense Abrahamson (f. 1837 d. 1925).
Hun var søster av daværende statsminister Gunnar Knudsen.
Bak kameraet stod hennes mann, August Abrahamson, (som for øvrig er verd en historie for seg selv). Bildet er tatt på verandaen på Hornnes Hotell, hvor Anna Cristianse sitter sammen med to av sine døtre, Solveig og Ragna, og hun strikker gardiner. Slike gardiner skal hun ha strikket til alle sine syv barn, og hver av gardinlengdene var på 280 cm! På denne tiden var det ikke uvanlig med hus med høyre takhøyde enn i dag. Nå er noen av disse gardinene som ble strikket for over 100 år siden, gitt til Vest-Agder-museet og blir del av museets samling.
Kanskje kan denne gaven inspirere dagens strikkeglade til en ny gardintrend?
Dersom du ønsker å se flere av August Abrahamson sine foto, kan de sees her.
