For tiden konserveres ett av maleriene utstilt på Gimle Gård av Vest-Agder-museets malerikonservator. Nå har flere lag med ujevn, mørknet og gulnet ferniss blitt renset bort og maleriets originale friske farger har blitt synlige. Les mer om konserveringen her.
Behandlingen
Maleriet «David vender tilbake med Goliats hode» hadde flere lag med ujevn, mørknet og gulnet ferniss. Ferniss er et gjennomsiktig lag som legges på toppen av maleriet og skal mette fargene og gi maleriet den ønskede glansen. Ofte er naturlige harpikser brukt som ferniss, og disse mørkner og gulner ved aldring. På grunn av slike mørke og gule lag så det ut som motivet i «David vender tilbake med Goliats hode» foregikk på kvelden, mens det opprinnelig ble malt som en dagsscene, med frisk blå himmel.
Rensingen begynner med løsemiddeltester hvor fernissens løselighet og maleriets uløselighet undersøkes. Hvert maleri er unikt og det må utføres flere tester for å finne frem til det løsemiddelet som passer for hvert enkelt tilfelle. I dette tilfellet var ren aceton best. Egenrullede bomullspinner på ønsket størrelse blir dyppet i løsemiddelet og rullet over fernissen i små ruter om gangen. Man arbeider systematisk fra den ene siden av maleriet til den andre. Nye fargeområder tilnærmer man seg med forsiktighet da ulike pigmenter og fargeblander kan reagere ulikt på løsemiddelet. Bruken av bomullspinne i små områder gjør at prosessen er kontrollerbar, og det er lett å stoppe hvis en skulle møte utfordringer.
Ofte ligger gamle retusjer (sekundære reparasjoner) over fernisslagene og reparasjonene blir dermed også fjernet i en slik behandling. Omfanget av retusjer vurderes derfor alltid før man begynner en fernissrens. I dette tilfellet var den noen få små retusjer som ville bli fjernet ved rens, men ingen store områder og rensingen var dermed overkommelig og ansvarlig å utføre.
Ved hjelp av ultrafiolettlys kan man som regel se retusjer som mørkere områder. Ultrafiolett lys kan også gi en indiksjon på hva slags type ferniss en har med å gjøre. Ser man et grønlig fluoriserende lag, slik som i dette tilfellet, indikerer det at maleriet er fernissert med naturlige harpikser. Etter at fernissen er fjernet kan man imidlertid bruke ultrafiolett lys til å få indikatorer på hvilke pigmenter kunstneren har brukt. På maleriet under behandling finnes det indikasjoner på at smalt, et blått glasspigment, er brukt.
Fernissen fjernes for å få frem de originale fargenyansene. Fernissen har imidlertid mange fordeler: den beskytter mot lette fysiske riper, den beskytter mot støv og overflate søl, og med de rette tilsetningene minimaliserer den ultrafiolett lys i å skade (falme og nedbryte) originalmalingen. På grunn av de mange fordelene legges nye fernisslag på maleriet. En anne grunn er at malerier fra 1600-tallet alltid ble fernissert og dermed er det meningen at de skal ha et fernissert utseende. De nye fernissen som påføres er av et mer moderne materiale som gulner mye mindre og saktere, men har de samme visuelle effektene som naturlige harpikser.
Morsom fakta
Det franske ordet vernissage brukes om utstillingsåpninger og betyr fernissering eller lakking. Ordet kommer fra omkring 1699-1848, da kunstnere som fikk utstille sine malerier på salongen i Paris, fernisserte sine malerier rett før åpningen av utstillingen, og disse to begivenhetene altså hadde nær tilknytning.
Les mer om retusjeringsarbeidet her.
Referanser
Pinna, D., Galeotti, M. og Mazzeo, R. (red.) 2009. Scientific examination for the investigation of paintings: A handbook for conservator-restorers. Centro Di, Firenze.
Phenix, A. og Wolbers, R. «Removal of varnish: organic solvents as cleaning agents», i Stoner, J. H, og Rushfield, R. Conservation of Easel Paintings, s. 524-554.
