Her kommer en liten fortelling om hvordan Setesdalsbanens lokomotiv kunne være med på å gi befolkningen som bodde langs banen varsel om både hverdag og høgtid.
Tora Øyna, født i 1898 og bosett store deler av livet på Kile og like i nærheten av Hægeland stasjon, skrev i 1962 skrev en avisartikkel dagen før nedleggelsen av Setesdalsbanen om «tonen som stilna».
Her beskrev hun levende hvordan jernbanen var del av dags- og livsrytmen til folk som bodde tett på Setesdalsbanen. Tora beskrev også hvordan lokomotivet hadde to fløyter og hvordan de ble brukt ulikt.
Tonen som stilna
«Han hadde fleire toner i fløyta den gamle Setesdalsbana. Det var det vanlege kvardagslege, travle og kvasse varselet om at toget kom, og at det var arbeidsdag og annsamt. Men dei gamle lokomotivførarane kjende bygdene og folket der. Var det høgtid i bygda, bryllup eller gravferd, då vart fredsfløyta teken i bruk. Når den djupe, mørke, sterke tonen song ut over gardane, då stansa alle og lydde. «Han bles til høgtid i dag.»
Fredsfløyta
I dag er det 8. mai som markeres som fredsdagen, men i 1945 startet feiringen noen steder alt 7. mai.
Flere steder langs Setesdalsbanen ble flaggene heist denne ettermiddagen, både på private flaggstenger, men også på jernbanestasjonene.
På Moisund fant stasjonsmesteren fram en beslaglagt radio, og kveldstoget som kom klokka 20:00 var pyntet med norske flagg – og trolig var det fredsfløyta som let da toget kjørte inn på stasjonen.
Men hva var så denne fredsfløyta egentlig?
Opprinnelig var flere av lokene levert med to dampfløyter. Den ene hadde en høy, skarp tone som ble brukt til å varsle om et tog var i anmarsj.
Den andre, som satt på fyrbøterens side, var større og hadde en dypere, mer hes tone.
Den ble brukt når lyden ikke skulle bære så langt.
Blant personalet ble denne fløyta kalt skiftefløyta.
På bildet ser vi Setesdalsbanens lok 3, og her kan vi skimte skiftefløyta eller fredsfløyta som Tora Øyna kalte den.
Bildet er fra Evje nikkelverk, og fotograf er August Abrahamson. I dag har ingen av Setesdalsbanens lok denne fløyta på grunn av andre kjeleløsninger enn den de ble levert med.
Kilde:
Lunde, Thorunn Setesdalsbanen og andre verdenskrig
Olsen, Roar (red) Fra gamp til damp. Setesdalsbanen – de første 100 år. Stiftelsen Setesdalsbanen (1996)
Andre kilder:
Stian Klokkhammer (driftsbestyrere Setesdalsbanen)
Hans Conrad Sørensen (Frivillig Setesdalsbanens venner og mangeårig redaktør av Nytt fra Setesdalsbanen)
