På Regevikmoen i Marnardal bygget den tyske okkupasjonsmakten en leir med brakker for innlosjering av soldater, verksteder og lagre og flere tilhørende fjellanlegg. Fjellanleggene hadde funksjoner som ammunisjonslagre, dekningsrom, sambandssentral og kamphovedkvarter.
Bakgrunnen var at jernbanebatteriet Eisenbahn-Batterie 689 Bruno i 1943 ble forlagt til Marnardal. Batteriet bestod av to jernbanekanoner i kaliber 28 cm. Tyskerne benevnte de tunge skytsene sine Benito og Adolf. Kanonene var plassert på dreieskiver på begge sider av Songeåna og kunne beskyte kyststripen fra Kristiansand til Lindesnes. Utbyggingen begynte i januar 1943 og jernbanebatteriet var forlagt i Marnardal til februar 1944, da det ble flyttet til Østfold. Vest for Songeåna kan man ennå se konturene av kanonstilling og jernbanesporet tilhørende en av de store jernbanekanonene ute på et jorde.
I 1943-44 lå et infanterikompani fra okkupasjonsdivisjonen 710. infanteridivisjon i området. I 1945 var et kompani fra den kamperfarne Mg-Ski-Bataillon 14 innkvartert i leirområdet på Regevikmoen. Sistnevnte avdeling hadde i lengre tid vært satt inn på de nordlige avsnittene på Østfronten.
Regevikmoen er i dag kommunesenter i Marnardal. I fjellsidene rundt rådhuset kan man ennå se inngangene til flere av fjellanleggene som ble bygget under verdenskrigen. På sørsiden av det tidligere leirområdet løper en godt bevart løpegrav sikk-sakk på en kolle i over 120 meters lengde. Den forbinder flere skytestillinger med et fjellanlegg.
Løpegrav på kollen sør for Regevikmoen.
