Tysk maskingevær av type MG34 i stilling. Stillingen er forsynt med et lite platå for plassering av våpenet i lavett/stativ. Dette gjorde at maskingeværet ble mer stabilt og kunne skyte mot mål på lengre avstand. (Foto: forfatterens arkiv).
I mai 1944 beordret den tyske militære øverstkommanderende i Norge, General Falkenhorst, opprettelsen av «Stützpunkt Halbinsel Randesund» -et støttepunkt på Randesundhalvøya øst for Kristiansand. De vestlige delene av Høvåg med Randvig, Kvåse og Isefjær i dagens Lillesand kommune var en del av dette forsvarsområdet. En viktig faktor i opprettelsen av støttepunktet var at kanonene på kystfortet på Østre Randøy på dette tidspunkt ble demontert for bruk ved Østersjøen, der tyskerne var på vikende front. Det oppstod da et behov for å styrke forsvaret av Kristiansands østlige flanke. Løsningen ble å sette inn styrker fra den tyske hærens okkupasjonsdivisjon i landsdelen, 710. infanteridivisjon.
Fra sommeren 1944 ble tre infanterikompanier (fotsoldater) forlagt på Randesundshalvøya. Hvert infanterikompani talte ca 150-160 mann og hadde sine hovedkvarter på Kvåse (Høvåg), Bjørnestad og Frikstad/Støle. Bataljonsstaben (Sicherungs-Bataillon 1215) som kompaniene var underlagt hadde sitt hovedkvarter på Bjørnestad. Det ble sprengt ut fire fjellanlegg på Bjørnestad og Frikstad som stabene (ledelsen) i kompaniene og bataljonen skulle bruke om det kom til stridigheter. De totalt omkring 500 tyske infanteristene ble innlosjert i offentlige bygninger, privathus og i brakker som ble bygget. En stor del av soldatene var plassert inne på halvøya som reserve og reaksjonsstyrke, klare til å settes inn der fienden måtte velge å gå i land. Mindre styrker bemannet forsvarsverk ved kysten som ble bygget ut ved mulige landgangspunkter. Disse skulle stoppe og oppholde fienden om han forsøkte landgang.
Tyskerne visste at ved en landgang øst for Kristiansand ville de allierte være avhengige av havner og veier som ledet innover i landet fra disse. Dette for å kunne landsette materiell og foreta videre framrykning. Slike forhold fantes ved havnene i Buane, Kongshavn og Tømmerstø langs Randøysundet. Disse hadde en utsatt beliggenhet helt sør på Randesundshalvøya og fikk de sterkeste forsvarsstillingene. Kystnære veier og muligheter for landsetting var det også ved Randvig, Kvåse og Isefjær i Høvåg. Ved Randvig og Kvåse ved Kvåsefjorden ble det bygget skytestillinger av enklere karakter.
Samtlige av de overnevnte forsvarsverkene ble bygget i siste halvdel av 1944. De hadde hver en varierende bemanning på 10-25 infanterister. Hvert anlegg hadde også en lett panservernkanon til bruk mot landgangsfartøyer og kjøretøyer. Det dreide seg kanoner i kaliber 3,7 cm (tysk PAK 36) og 4,5 cm (ex-sovjetisk). Ved Kvåse ble det i en periode satt inn en 5 cm panservernkanon (tysk PAK 38). Det siden 1941 eksisterende forsvarsverket på Kvarodden på vestsiden av Kvåsefjorden inngikk i 1944 som ett av flere forsvarsverk i det nye støttepunktet på Randesundshalvøya. Her var det montert et stridsvogntårn på bunker med kanon i kaliber 3,7 cm. Det like gamle forsvarsverket ved Kroksund/Ulvøysund lå isolert til på østsiden av Kvåsefjorden og passet ikke inn i de nye planene der fjorden dannet østlig grense for forsvaret av Kristiansand. Anlegget ble derfor forlatt sommeren 1944 og stridsvogntårnet som hadde stått her siden 1942 ble flyttet til ukjent lokalitet. Stillingene ved Naudesund og Bliksund i Høvåg lenger nordøst var ubemannede, men kunne tas i bruk ved behov.
Til støtte av infanteristene var det forlagt to artilleribatterier på Frikstad og Sukkestøl inne på Randesundshalvøya. Hvert batteri hadde en mannskapsstyrke på 50-70 mann og hadde fire felthaubitser som kunne skyte opptil 9 km. Det dreide seg om tyske haubitser modell 1916 i kaliber 10,5 cm. Ved Grønnevoll ved Kvåsefjordens vestside lå et batteri med fire ex-norske 7,5 cm kanoner til forsvar av fjordinnløpet. Den tyske hæren hadde dermed forlagt en styrke på omkring 700 mann i hele støttepunktet høsten 1944.
Tømmerstø
Størstedelen av dette anlegget er i dag borte grunnet utbygging i nyere tid, men mg-stillinger sees fortsatt mot sjøen i sør og øst. Anlegget ble besøkt i 2007 før utbyggingen. Forsvarsverket liknet på Prekenheia ved Kongshavn (1 km lenger øst) i utforming. Det bestod av minst 13 enkeltliggende mg-stillinger samt to brakker for innlosjering av soldater. Mange av stillingene var steinsatte og noen forsynt med nisjer for ammunisjon. Et par stillinger var bygget i L-form. Stillingene var anlagt i en sirkel langs kanten av høydedraget, slik at forsvarsverket kunne forsvares i alle retninger. Det var ikke brukt betong på anlegget. Det ble bygget to brakker for innlosjering av soldater og i 2007 var beskyttelsesmurene i stein etter disse ennå tydelige.
Kongshavn (Prekenheia, Vrånes)
Dette forsvarsverket ligger på Prekenheia på Vrånes og kontrollerte havna i Kongshavn og leia gjennom Randøysundet. Anlegget består av 18 enkeltliggende mg-stillinger, en liten tunnel i fjell som tilflukt for soldater og lagring ammunisjon, samt en ruin etter en brakke for innlosjering av soldater. Så godt som samtlige stillinger er steinsatte, noen er forsynt med nisjer for ammunisjon. Omtrent halvparten av stillingene er bygget i L-form. Stillingene er anlagt i en sirkel langs kanten av høydedraget, slik at forsvarsverket kan forsvares i alle retninger. Det er ikke brukt betong på anlegget. Tunnelen er sprengt ut i råfjell og er 4-5 meter dyp. Muren i stein, som beskyttet brakka mot splinter, er fortsatt tydelig i terrenget.
Buane (Buråsen, Stangenes)
Anlegget på Buråsen mellom Stangenes og Buane består av både enkeltliggende mg-stillinger og enkeltmannsstillinger og mg-stillinger forbundet med løpegraver. Mg-stillingene og løpegravene er steinsatte. Et par steder i murene er det bygget ammunisjonsnisjer. Det er ikke brukt betong. Det finnes tre lange løpegraver på anlegget. Disse går ut fra en beskyttet forsenkning i midten av Buråsen, der det ble bygget ei brakke og en liten ammunisjonsbunker. Ammunisjonsbunkeren har vegger i betong og stein. Til nærforsvar rundt brakka, hvis beskyttelsesmur i stein er godt synlig, er det satt opp tre enkle halvsirkelformede murer av stein som enkeltmannsstillinger. Det er boret ut og bygget opp to enkeltliggende mg-stillinger i fjellet mot henholdsvis vest og sør. Disse er begge L-formede. Anlegget er bygget for å kunne forsvares i alle retninger.
Kvarodden (Kvarenes, Kvåsefjorden)
Forsvarsverket på Kvarodden ble bygget for å bevokte Kvåsefjorden. Anlegget ble påbegynt i 1940, stod ferdig 1941 og hadde fast bemanning fra 1941 til 1945. Det ble satt opp to brakker med plass til 21 mann, og sprengt ut lange løpegraver med maskingevær-stillinger som dekker i alle retninger. For lagring av ammunisjon og tilflukt for mannskapene, ble det sprengt ut et større fjellanlegg, med en inngang ved mannskapsbrakka i øst og en ved mannskapsbrakka i vest. Ved den østlige inngangen til fjellanlegget finnes også to mindre bunkere, for proviant og aggregat for lyskaster. Lyskasteren stod plassert på kollen like bak bunkeren. Proviantbunkeren stod ikke ferdig før i 1942, for i betongen i denne er det inskribert «Kvarodden 12.11.1942». Ytterst på odden ble det, foruten ei lita vaktbu og maskingevær-stillinger som er bundet sammen med resten av anlegget med løpegraver, også anlagt en liten tilflukts- og ammunisjonsbunker for denne delen av anlegget. Det ble strukket piggtråd rundt hele anlegget, både på landsiden og sjøsiden. Hovedvåpenet var et fransk stridsvogntårn med kanon i kaliber 3,7 cm. Tyskerne monterte en rekke slike tårn fra erobrede, foreldede stridsvogntyper i sine festningsverk langs kysten av det okkuperte Europa. Tårnet på Kvarodden er det siste gjenværende av opprinnelig ca åtte tårn som ble montert på bunkere i Kristiansand-området. Tårnet stammer fra en fransk Renault FT17 stridsvogn, som ble erobret av tyskerne i Frankrike i 1940. Denne typen stridsvogn ble produsert under 1. verdenskrig og i mellomkrigstiden. Tårnet på Kvarodden står ennå i dag originalt montert på bunkeren som ble bygget for det under krigen. Bunkeren består av en gang som leder ut til tårnet fra den østligste mannskapsbrakka. Det er to mindre rom, for ammunisjon og andre nødvendigheter til kanonen, langs denne ganga.
Randvig (Høvåg, Kvåsefjorden)
Randvig var et potensielt landgangsted med vei ned til flatland ved sjøen. Forsvarsverket kontrollerte også den indre delen av Kvåsefjorden, der den er på det smaleste. Anlegget består av består av ca 20 enkeltliggende mg-stillinger og enkeltmannsstillinger samt murer og voller etter to brakker. Hoveddelen av stillingene er anlagt i sirkel langs kanten av den sjøvendte åsen øst for bebyggelsen på Randvig. To mg-stillinger ligger vest for bukta på Randvig og dekker denne. Stillingene er overalt bygget på enkelt vis ved å legge opp lave murer av stein i naturlige forsenkninger i terrenget. Det er ikke sprengt/bort ut fjell eller benyttet betong. Ved foten av åsen, mot det flatere området i bunnen av bukta, er det gravd ned fem enkeltmannsstillinger i bakken, til forsvar mot landsiden. Det finnes splintmurer i stein etter to brakker på anlegget, begge på nordsiden av åsen, i skjul av høydedraget. Det er bygget en steintrapp opp til toppen av åsen fra bebyggelsen på Randvig. På toppen av høydedraget er det risset inn navnet «Fjellberg» i berget. Ved bebyggelsen på Randvig er det reist flere minnesteiner fra nøytralitetsvakta på stedet 1914-1918. Steintrappa og en del av stillingene antas å være bygget i denne perioden. Anlegget vitner dermed om et norsk strandforsvarsanlegg fra første verdenskrig som er gjenbrukt av tyskerne med små modifikasjoner.
