Folkevandringstiden forteller om gullalderen i Agder. Det er på denne tiden Egdene blir nevnt for første gang i de skriftlige kildene.
I Folkevandringstiden blir samfunnet ble bygd opp med valuta, skriftspråk og maktfordeling. Grad- og Ting (forsamlings) strukturer etableres og menneske viser frem sin posisjon i samfunnet med verdifulle gjenstander: Tekstiler av fineste kvaliteter, glassbeger fra fjerne land. Enorme bronsekjeler, keramikk av ypperste kvalitet og ikke minst sverd prydet med gull (som Snartemosverdet). Alt dette i kvaliteter som er krevende å gjenskape til og med av de dyktigste håndverkere i dag. Betalingsgull, de tidligste runeskriftene, tingsteder og gravhauger vitner om samfunnsstrukturen som vi kan gjenkjenne i dag.
Folkevandringstiden i Norge
Folkevandringstiden er i Norge datert til perioden mellom 375 fvt. og første halvdel av 500-tallet evt. Folkevandringstiden i Europa er en avgrenset periode innenfor jernalderen som regnes fra 500 fvt. til 1100 evt. Folkevandringstiden markerer slutten på det som betegnes som eldre jernalder.
Folkevandringstiden i Agder
I fra hele Agder har vi gravfunn og fortellinger som viser denne storhetstiden. Kvinnen fra Ågedal med sine gullbrakteat (gullsmykker) med runeskrift var nok fremstående i sitt samfunn. Kvinnen fra Evje måtte vært et mektig syn med sine korsformede spenner og sølvringer. Runesteinen fra Hogganvik ble ikke reist av hvem som helst. Eller langhusene på Løland. Fjellgarden på Sostelig. Denne listen er lang.
De bevarte gullsverdene og tekstilene fra Snartemofunnene kan løftes frem som spesielt betydningsfulle. De er i dag kjent i hele verden og fremstår som et ikon for folkevandringstiden i Norge. Med funnene på Snartemo og den gamle tingplassen på Tingvatn kan vi se et maktsenter i indre Agder.
Det var ikke merkelig at folk ville til innlandet. Vi hadde naturressurser som fiske, pels- og kjøtt, villreinstammer, bjørn og gode jordbruksområder for både dyrking og beite. Kort avstand over heiene til andre viktige områder må heller ikke glemmes. Ikke all transport gikk langs kysten, indre Agder var vel så viktig.
Klassesamfunn og makt i folkevandringstiden
Arkeologisk materiale vitner ikke bare om velstand: Vi kan også se hvordan samfunnet var likestilt mellom kjønn. Både menn og kvinner kunne være de mektigste. Men det var et klassesamfunn hvor både menn og kvinner kunne høre til den laveste klassen og være avhengige av arbeidsinnsatsen for å kunne ha mat på bordet. Ikke alle hadde det økonomisk bra. Det er de som ikke klarte å bli født i riktig familie eller karre til seg penger og makt vi ikke ser spor av. Med det får vi en fortelling som «glemmer» de som var vanlige arbeidere. Eller de som ikke engang klarte å jobbe. De bare forsvant og ble en usynlig del av historien.
Samfunnet var preget av uroligheter
Dette var et samfunn som var preget av naturkatastrofer, kamp om økonomi og makt. Folk flyttet på seg, de opplevde pandemier. Kanskje forteller alt dette at folkevandringstiden ikke var så annerledes enn tiden vi har i dag?
Når Klimakatastrofen, fimbulvinteren, slå til i år 536 evt. ble det store endringer i levemåten. Dette markerte slutten av folkevandringstiden. Mye av kunnskap, teknikker, og samfunn som helhet, ble slettet. Vi møter en to hundre år lang periode nesten uten arkeologiske funn. Mye av det fineste håndverket forsvinner. Ullkvaliteten blir dårlige. Dette er det virkelige Ragnarokket hvor fe og frender døde da sommeren som aldri kom slo ned samfunnet. Det ser ut som folk som overlevde dro av sted. De forsøkte å finne noe bedre andre steder. Igjen kan vi se paralleller til dagens samfunn – folk flytter seg etter ressurser og bedre levekår.
Først i vikingtiden kommer folket tilbake. Men vikingtiden er en helt annen historie; Det er Folkevandringstiden som er gullalderen i Agder.
Tekst: Katja Regevik
Tingvatn fornminnepark, Vest-Agder-museet
Om Tingvatn
Tingvatn fornminnepark er et regionalt kompetansesenter for folkevandringstid i Agder. De har fokus på jernalder-samfunn via håndverk og ting-tradisjon. Tingvatn fornminnepark er en avdeling i Vest-Agder-museet.
Tingvatn fornminnefelt er underlagt automatisk fredning og har nasjonal verdig som fornminneområde. Området består av et gravfelt, i hovedsak fra jernalder (500 fvt. – 1000 evt.). Sammen med områdene i nærheten finner vi flesteparten av de kulturminner som kjennetegner perioden: Tingplasser, steinsettinger, gravhauger, forsvarsverker og bygdeborger. Gravfeltet på Tingvatn er ansett som norsk og nordisk bemerkelsesverdig, og grav V fra Snartemo er kjent som det flotteste funnet fra perioden i Norge.
Ikke bare i Hægebostad kommune, men fra hele Listerregionen finnes særskilt rik kulturarv fra folkevandringstiden, gjerne eksemplifisert med de rike gravfunnene fra Snartemo.
