29. mars 2025 blir det verdenspremiere hos Tingvatn forminnepark! Dokumentarfilmen Snartemosverdet handler om det sensasjonelle gravfunnet som vakte internasjonal oppsikt, folkevandringstiden i Agder og sverdets historie i andre tider.

Verdenspremiere lørdag 29.03.2025

Visning kl. 16.00 hos Tingvatn forminnepark.
(NB: forestillingen er utsolgt)

Visning kl. 13 for inviterte interne/frivillige/presse.

Om dokumentarfilmen Snartemosverdet

Varighet: 55 min.
Originalspråk: Norsk.
Regissør: Kristian Landmark.

Høsten 1933…

Richard og Olav Kjellingland er i ferd med å bryte ny åkerjord på gården på Snartemo. Under en steinhelle oppdager de et hulrom. De er bare sekunder fra å gjøre et helt sensasjonelt funn. Under steinhellen finnes en stasgrav fra tidlig på 500-tallet. I graven finnes blant annet et sverd som senere skal bli kjent som Snartemosverdet.

Hele funnet inkluderer blant annet et komplett våpensett, et sølvbeslått glassbeger, bronsekjele, en gullring, en skålvekt av bronse, tre vektlodd av bly, sjeldne mønstrede tekstiler, bjørneklør og sverdet. Sammen med sverdet finnes der også et vevd bånd prydet med hakekors/svastika. Funnet vekker internasjonal oppsikt i samtiden og er av Bjørn Hougen omtalt som: «Det vakreste folkevandringstids gravfunn der til denne dag er gravet frem av norsk jord».

I dette dokumentarprosjektet går vi i dybden på folkevandringstidens særtrekk og natur, med utgangspunkt i Agder – Og deretter følge reisen til Snartemosverdet gjennom ulike tidsepoker.

Om Tingvatns arbeid med filmen Snartemosverdet

Fra museet sin side er det viktig å kunne bidra til samarbeid med kompetansemiljøer vi ikke selv representerer. Kristian Landmark som regissør har både erfaring og visjoner som bidrar til en spennende fortelling om sverdets historie. I dette prosjektet har vi samarbeidet for å synligjøre denne verdifulle historien der Snartemosverdet er en markør for den viktige perioden i Lister region (og Agder); folkevandringstiden (375-550 evt.).

I denne dokumentaren møter vi noen små glimt av sverdets historie. Hva sverdet har opplevd og betydd gjennom de 1500 år det har eksistert forblir ett mysterium for oss, da vi ikke har skrevne tekster fra tidligere tider på samme vis som i dag. Men vi kan tolke mye av arkeologiske funn og hva de forteller om samfunnet i den tid.

Tiltrekkende symboler, slike som sverdet er, kan oppleve å vekke interesse av dem som ønsker å bruke de til egen vinning. Dette har også sverdet opplevd, særlig gjennom 2.verdenskrig, og kanskje også den dagen i dag.

Formålet med dokumentaren er å bidra til bredere forståelse om hva Snartemosverdet kan fortelle om sin tid med utgangspunkt i Agder, om dens reise videre.

– Katja Regevik, avdelingsleder Tingvatn fornminnepark.

«En klok mann sa en gang til meg at det å lage film er som å være en oppdagelsesreisende. Med «Snartemosverdet» har jeg hatt gleden og æren av å gå på oppdagelsesferd i mitt eget hjemfylke. Folkevandringstid er en tid som fascinerer meg dypt, både selve periodens natur og de mange fellestrekkene på godt og vondt med tiden jeg selv lever i. Vest-Agder-museet har gjort og gjør en fantastisk jobb i formidlingen rundt denne perioden, og Katja Regevik og Samuel Høiland har vært helt essensielle bidragsytere til dette filmprosjektet.» 

– Regissør Kristian Landmark.

Takk til alle som har bidratt til filmen

Gjennom viktig bidrag fra frivillige, faglige ressurser og andre bidragsytere har vi kommet frem til en film som vi håper vekker tanker og bidrar til ny kunnskap hos seeren. Det er mange som brenner for å fremme historien, en historie som er vår felles eie. Museet har samarbeidet med frivillige om både karakter og sammensetning av drakter, noe som gir et viktig bidrag i filmens uttrykk. Vi ønsker derfor å rette en spesiell takk til alle som har bidratt i scener, både høyt opp på fjellet, og langt inn i dalen. Takk at dere var med å vandre i det samme landskap som nok tok sverdet hit i sin tid, naturen er jo på mange måter det samme som i folkevandringstiden.

Det samme gjelder 1930-tallet. Særlig spennende var det å se Richard Svensson følge sine morfars fotspor, gjenskape øyeblikk når han finner sverdet. Øyeblikket som fikk så store virkninger og ble husket helt til slutt.  Det er ingen som kunne fortelle på samme vis som sønnen Leif Kjellingland om hva dette betydde til familien. Takk til dere som har levd med historien hele livet, og nå bidrar til at andre kan få oppleve denne historien.

Med denne levendegjøringen kommer vi kanskje et hakk nærmere de menneskene og landskapet i den reisen sverdet har opplevd så langt.

Vi håper at flere får øyne opp denne viktige gjenstanden fra folkevandringstiden får den oppmerksomheten den fortjener, i den verden den vandrer til ulike tider.

Det er også på sin plass å takke alle andre som har bidratt økonomisk, faglig eller på andre vis gjort dette samarbeidet mulig. Vi hilser til alle andre som har samarbeidet med regissøren og bidratt  til å forme resultatet.

– Katja Regevik, avdelingsleder Tingvatn fornminnepark.

Lær mer om folkevandringsperioden

Dokumentarfilmen er en viktig del av det pågående arbeidet for å synligjøre folkevandringstiden i regionen. Sverdet representerer den mest synlige markøren for perioden, og museet håper at dette vil bidra til enda mer nysgjerrighet om historien bak. Det er store fortellinger som dessverre ikke fikk plass i denne filmen, men gir grunnlag for mange reiser og tanker i det vi søker viten om; kulturarven vår.

Tingvatn fornminnepark inviterer publikum til å lære mere om folkevandringstiden i regionen, og Snartemofunnene spesielt, i det kommende utstillingen «De Udødelige» som åpner i mai 2025 hos Tingvatn fornminnepark.