D/S Hestmanden og Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter har åpent lørdag 18. juni 2022 kl. 10-16 i forbindelse med Fartøyvernets dag. Gratis inngang, med omvisning.
Fartøy som du kan se nærmere på Fartøyvernets dag 2022 i Kristiansand:
– DS Hestmanden
– MB Høllen
– MS Jøsenfjord
– MF Folgefonn
– MS Hamen
– DS Pelle
– Parat
– MF Bjørn West
– TB Jan
… og enda noen til.
Den 18. juni er fartøyvernets dag! Dagen markeres over hele landet for å sette fokus på våre flytende kulturminner og alt arbeidet som frivillige ildsjeler gjør for å bevare fartøyene.
I Kristiansand markeres dagen med at MB Høllen seiler mellom Kristiansand og Bredalsholmen. På Bredalsholmen vil Hestmanden ha åpent skip og Fartøyvernsenteret – med sine fartøyvernprosjekter, vil ha åpent med omvisninger. Klokken 12 vil både «Hestmanden» og Bredalsholmen fløyte for å markere feiringen av fartøyvernets dag. Målet er å synliggjøre fartøyvernet og hvem som tar vare på Norges maritime historie.
På Bredalsholmen vil den nye kafeen ha åpent, samt utsalg fra vår museumsbutikk med artikler relatert til både «Hestmanden» og Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter.
Bragdøya Kystlag frakter deg ut hit i MB Høllen.
Rutetider MB Høllen:
Avgang fra byen, kai 6 kl. 11.00.
Ankomst Bredalsholmen 11.30
Avgang Bredalsholmen 12.30.
Retur til byen via Bragdøya. ca kl. 13.15
Avgang byen, kai 6 kl. 14.00
Ankomst Bredalsholmen 14.30
Avgang Bredalsholmen 15.00
Retur til byen via Bragdøya ca. kl. 15.45
Kystkultur og fartøyvern er en viktig del av den norske kulturarven. Opp gjennom tidene er det sjøen og fartøyene som har satt mat på bordet, ført til næring, handel og rikdom og bundet samfunnet sammen. «Vor ære og vor magt, har hvide seil os bragt» er en hyllest til norske sjømenn og handelsflåten. Diktet er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson til et båtstevne i Stavanger i 1868. På den tiden var skipsflåten i eventyrlig vekst og Norge var i teten som skipsnasjon. Mye har skjedd siden den gang, men det er liten tvil om at fartøyene har hatt mye å si for utviklingen av landet og er en viktig del av den norske historien.
Kystkultur og fartøyvern bærer preg av at det utløser stor begeistring og engasjement fra befolkningen. Det blir gjort mye frivillig innsats på feltet rundt om det hele land og Agder er intet unntak. De frivillige blir rost opp i skyene for sin innsats for fartøyvernet og flere tusener av mennesker er involvert i et av regionens mange fartøyvernprosjekt. Men hvorfor gjør de dette og hva er drivkraften? Det henger sammen med identitet og historie og ønske om å formidle fartøyene til fremtidige generasjoner. De frivillige har påtatt seg et stort ansvar for fellesskapets interesser.
Men skal de frivillige klare å fortsette det gode arbeidet de gjør for fellesskapet og vår felles kulturarv trenger de mer enn lovord. De trenger offentlige støttespillere som spiller på lag og de trenger offentlige midler. Hvert år blir det satt av store summer i offentlige budsjetter på nyttige og nødvendige tiltak som forsvar og samferdsel for å nevne noen. Dette er viktige tiltak, men midt opp i krisetiltak og opptrapping av forsvaret må man ikke glemme å prioritere vår kulturarv. Våre flytende kulturminner er en ikke fornybar ressurs og lar vi dem forfalle vil de gå tapt for all tid. Det er relativt beskjedne midler i et større perspektiv som opprettholder våre maritime kulturminner og ser til at det frivillige arbeidet rundt fartøyene består. Frivilligheten er skjør, og dersom midler til fartøyene ikke kommer opp på et akseptabelt nivå vil den frivillige innsatsen smuldre bort og forsvinne sammen med våre maritime kulturskatter.
