I de siste dagene har D/S Hestmanden fått noen nye strøk med maling. Skipet har fremdeles den karakteristiske gråfargen. Mange har spurt oss om hvorfor D/S Hestmanden er malt grå, når dette ikke er skipets fredsfarger. I denne artikkelen skal du få lære litt om hvorfor vi har valgt å male skipet grått og hvordan skipet så ut i fredstid.
Da D/S Hestmanden ble bygget i 1911 ble skipet malt i helt andre farger enn skipet bærer i dag. Fargene var typiske for skip på denne tiden. Mastene var gule, skroget var sort med mørkegrød farge helt nederst under vannlinjen. Broa var hvit med flott treverk rundt. Skorsteinen var sort med rederiets farge. Vesteraalens Dampskibsselskaps skip bar alltid den karakteristiske blåfargen med en tynn hvit kant rundt på skorsteinen.
Fra maleriet malt av E. Guldbrandsen kan vi få et inntrykk av hvordan skipet så ut splitter nytt i 1911.
Første verdenskrig
Kamuflering av handelsskip ble normen i løpet av første verdenskrig, men allerede i årene før hadde kamufleringen begynt sitt inntog. Handelsskip gikk fra å bli malt i farger som skulle fremheve skipet på havet, til å skulle skjule det. Mot slutten av 1800 tallet begynte flere land å se nærmere på hvordan man kunne kamuflere skipene sine. Tidligere hadde kamufleringen blitt brukt av for eksempel piratskip som skulle lure seg innpå vanlige handelsskip, uten å bli sett. I 1915, etter at første verdenskrig hadde startet, begynte man å forske på skipenes farger i sammenheng med kamuflering. Mange handelsskip begynte å ta i bruk en lys gråfarge for å kamuflere sine skip, gråfargen ble kjent som «Standard Navy Gray #5». Dette var hovedsakelig skip tilhørende en stridende nasjon.
For norske skip var det en annen sak. Norge var jo nøytralt stilt under denne krigen, og i teorien skulle dermed ikke norske skip bli senket. Dessverre mistet mange norske sjøfolk livet på havet under denne krigen, og mange norske skip ble senket. I et forsøk på å sikre seg mot senkninger begynte man å male store norske flagg på skutesidene på norske skip. Man skrev også NORGE med store bokstaver på skutesiden, sammen med skipets navn. D/S Hestmanden ble påført en slik maling, og dette skulle hindre fienden fra å angripe det nøytrale skipet.
I løpet av først verdenskrig ble det også eksperimentert med flere forskjellige kamufleringer av handelsskip. Både britene og amerikanerne brukte flere ulike typer kamuflering. Den kanskje mest kjente av disse var «Dazzel camouflage» hvor skipene ble malt i mange ulike farger for å forvirre fienden. Under kan du se ett slikt eksempel. Bildet er av skipet USS West Mahomet under første verdenskrig.
Andre verdenskrig
Etter at første verdenskrig var over i 1918, ble D/S Hestmanden etter alt å dømme malt tilbake slik den så ut før krigen. Vi har et bilde av skipet fra mellomkrigstiden. På bildet under, tatt i 1936, kan man ikke skimte nasjonalitetsmerkene lengre.
Da andre verdenskrig ble en realitet i september 1939, var Norge på samme måte som i først verdenskrig nøytralt. Det ble raskt klart at krigen på havet kom til å bli verre enn i den først verdenskrigen og at alle skip som skulle seile på havet måtte gjøre alt i sin makt for å beskytte seg mot fienden. For D/S Hestmanden sin del betydde det at skipets nasjonalitet og navn igjen skulle males på skutesiden. Bildet under er tatt 13. februar 1940 i isen utenfor Arendal.
9.april 1940 ble Norge okkupert og mye endret seg for de norske handelsskipene. D/S Hestmanden, som ikke kom seg vekk fra Norge før i juni, ble omsider malt grått. Gråfargen var lik den mange andre handelsskip i den allierte handelsflåten benyttet seg av. I dekksdagbøkene fra verdenskrigen kan vi lese at det stadig ble flikket på malingen. Tanken bak gråfargen var at skipet skulle bli mindre synlig på havet. Altså det motsatte av hvordan D/S Hestmanden hadde blitt merket før 9.april 1940, hvor det skulle være synlig at skipet tilhørte en nøytral nasjon.
Fredsfargene
Kort tid etter at andre verdenskrig var over ble D/S Hestmanden igjen malt tilbake til sine «fredsfarger». Dette må ha skjedd ganske raskt etter freden i mai 1945. For mange sjøfolk var det nok viktig at skipet fikk tilbake sine egentlige farger som et symbol på at krigen nå endelig var over. Den grå fargen assosierte nok mange sjøfolk med krig og en vanskelig tid, noe mange av dem helst ville glemme.
D/S Hestmanden ble benyttet som lasteskip i flere år etter krigen, og da skipet skulle restaureres var det et stort behov for et nytt lag med maling. Under ser man hvordan skipets å ut etter mange år i arbeid.
Da D/S Hestmanden ble restaurert på tidlig 1990-tallet ble det bestemt at skipet skulle tilbakeføres til sine fredsfarger. Man malte derfor mastene gule og broen hvit, samt skroget fikk sin sorte farge.
Da det ble bestemt at skipet skulle bli Norsk krigsseilermuseum i 2011 ble det reist en ny diskusjon rundt skipets farge. Denne gangen falt avgjørelsen på å male skipet grått. Den karakteristiske gråfargen, som i grunnen kanskje ikke er veldig vakker å se på, symboliserte den viktige historien om krigsseilerne. Gråfargen forteller historien om behovet for kamuflasje i en tid hvor farene truet på verdenshavene. Kanskje er ikke gråfargen den fineste, og kanskje får den ikke frem hvor vakker D/S Hestmanden egentlig er, men fargen symboliserer noe veldig viktig. Den symboliserer en helt spesiell epoke i norsk skipsfart hvor sjøfolk på norske skip gjorde en viktig innsats for verdensfreden.
I dag har altså skipet fått et nytt strøk med maling, denne gangen med Jotuns gråfarge «Air force one». På bildet under kan skipets ses i dokka på Andøya.
Kilder:
Såghus, Svein (m.fl) D/S Hestmanden – restaureringsrapport, 2012.
Raven, Alan The development of naval camouflage 1914-1945.
