Vest-Agder-museets samlinger består av over 60 000 gjenstander fordelt på åtte avdelinger. Kristiansand museum har rundt 25 000 gjenstander. Med så mange gjenstander er et godt register over nøyaktig hvilke gjenstander som er i samlingen viktig.
Opp igjennom årene har dette blitt løst på flere ulike måter og metodene har ofte endret seg i takt med teknologien. Tidligere registreringer ble ofte gjort på kartotekkort og i håndskrevne protokoller. I dag registrerer Vest-Agder-museet gjenstandene i Primus, en database som er brukt av mange museum.
Nylig skulle en mindre samling gjenstander ved Kristiansand museum registreres. Selv om de fleste av gjenstandene var tidligere registrert på kartotekkort eller i de håndskrevne protokollene, så var ikke denne informasjonen tilgjengelig digitalt, uten mulighet for å søke i eller systematisere informasjonen. En del av informasjonen hadde også behov for å bli oppdatert. De fleste av gjenstandene var heller ikke fotografert. Målet med nyregistreringene var å få all tilgjengelig informasjonen inn i Primus og lage en oversikt over nøyaktig hva som befant seg i samlingen. Alle gjenstandene ble derfor avfotografert, merket med gjenstandsnummer hvis nødvendig, registrert i Primus, pakket i silkepapir og lagt ned i syrefrie eller syrenøytrale esker.
Ved registreringens start ble det regnet med at prosjektet ikke ville ta så lang tid, men samlingen viste seg å inneholde langt flere gjenstander enn først antatt. Samlingen inneholdt ca. rundt 550 gjenstander. Her fantes det blant annet sølvknapper, gafler, kniver og skjeer av sølv, briller, søljer, luktevannshus, drikkekanner av sølv og bibler fra 15- og 1600-tallet. Gjenstandene var også mer interessante og spennende enn forventet, og det er ikke til å nekte for at registrator fikk seg flere positive overraskelser. I denne artikkelen skal noen av disse gjenstandene bli presentert.
Årelatingsutstyr
Snepperten er en artig liten sak fra medisinsk historie. Årelating har i lange tider vært en kjent og velbrukt metode mot alskens sykdommer og som sunnhetsfremmende middel. Metoden gikk ut på at man lagde et snitt i huden, gjerne ved albuen, og lot blodet strømme ut. Man kunne også la blodet bli sugd ut av blodigler. Snepperten var et lite håndholdt instrument som ble brukt til årelating på 1600-, 1700- og 1800-tallet. Den fungerte ved at et lite knivblad ble spent med en fjær, kniven lagt mot huden og fjæren utløst slik at det gikk hull på huden. Latejernet er en litt enklere variant med samme funksjon.
Sneppert og enkelt årelatingsjern.
Spindelur
Spindelur tilhører den eldre typen lommeur og var i brukt til begynnelsen av 1800-tallet. Baksiden av dette spindeluret er emaljert og flott dekorert, men dessverre litt skadet. Også innsiden av uret er kunstferdig utført selv om det er en del av uret som ikke sees til daglig. Et flott emaljert bilde finnes også på et annet lommeur og viser en kvinnefigur som vinker til et skip på horisonten.
Flere av lommeurene hadde urkjeder og et av urkjedene var laget av flettet menneskehår. Et lignende kjede til et luktevannshus er omtalt i en tidligere artikkel – «Å smykke seg med hår».
Spindelur.
Urkjede laget av flettet hår fra en kvinne.
Luktevannshus
Luktevannshus ble brukt av kvinner fra 1500- til 1800-tallet. Det var små beholdere som inneholdt en liten svamp som var gjennomtrukket av parfyme eller en annen væske med sterkt lukt. Luktevannshuset ble ført til nesen og lukten skulle virke oppkvikkende. Luktevannshusene kunne ha forskjellig form. Dette er blant annet formet som en fisk. Den er detaljrikt dekorert med individuelle skjell og bevegelige ledd. Innsiden er forgylt for å beskytte sølvet mot parfymestoffet. Slike typer fiskeformede luktevannshus ble produsert fra begynnelsen av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Denne er trolig fra før 1900-tallet.
Luktevannshus.
Bibel
I samlingen befant det seg også tre bibler fra 15- og 1600-tallet. Biblene er store og massive og veier mellom 5 og 10 kilo hver. De er innbundet med tykke permer av tre som er kledd i lær. En av biblene ble innbundet på nytt på midten av 1700-tallet.
Bibelen til venstre er fra 1550, mens tittelbladet til høyre er trykt i 1633.
Polititegn
Polititegn er en slags forløper for dagens tjenestebevis, en tidlig form for politiskilt. Polititegnet fungerte som myndighetsbevis og identifiserte politibetjenten. Tegnene kunne ha ulike utforminger og noen var mer forseggjorte enn andre. Dette polititegnet er formet som en hånd (trolig etter «lovens lange arm»). Det er preget med byvåpenet til Kristiansand og ble trolig brukt i byen en gang på 1800-tallet.
Polititegn fra Kristiansand.
Litteratur:
– Larsen, Øivind. (2009, 13. februar). årelating. I Store medisinske leksikon. Hentet 20. februar 2015 fra https://sml.snl.no/%C3%A5relating.
– http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Sneppert
– Luktevannshus. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 20. februar 2015 fra https://snl.no/luktevannshus
– Haga, Even, 1987, Norske politi- og lensmannsuniformer 1796-1986: med sidevæpning og tilbehør samt norske polititegn, Norsk politiforbund.
