Den «magiske» elektrisiteten

En firkantet treboks med et åpnet hengslet lokk. På fremsiden er det festet en sveiv, og ved siden av to sylinderhåndtak med tråd festet til hver sin ende av boksen. Inni kan man se to tromler, en magnet og et tannhjul med reim.
Vidundermaskinen «Magneto-Electric Machine».

På Kristiansand museum har vi mange forskjellige gjenstander, en av de er dette faradisasjonsapparatet. Det ble laget mens bruken av elektrisitet fortsatt var ny og nærmest magisk. Alt var mulig, dette skulle være en vidundermaskin som skulle kurere alt fra psykiske lidelser til tannverk.

Av Øivind Rogstad – konservator

Da elektrisiteten var ny

På 1800-tallet var elektrisiteten et nytt og spennende fenomen. Mulighetene for hva den kunne brukes til var enorme og elektrisiteten var nærmest magisk. En av mulighetene man så var å bruke den som medisin. Italieneren Luigi Galvani var på slutten av 1700-tallet en av de første til å teste effekten av elektrisitet på dissekerte dyr. Etter å gjennomført en del eksperiment med å tilføre elektrisitet til muskler og nerver på døde dyr som frosker, mente han å ha bevist at det måtte finnes en elektrisk kraft som ga liv til levende ting. Dette var starten på spørsmålet om elektroterapi kunne være en behandlingsform for psykiske og fysiske lidelser.

Forskningen ble fulgt opp av hans nevø, Giovanni Aldini, som tilførte elektrisk strøm til hodet til en pasient med alvorlig depresjon. Tanken var at strømmen skulle stimulere musklene og nervene, for slik å redusere farlige symptomer. Dette skjedde ikke, og i stedet opplevde pasienten smertefulle muskelspasmer og kramper. Samtidig var det lite tegn på langvarig bedring. Pasienter med alvorlige psykiske lidelser kunne oppleve kortvarig bedring, men det ble tilskrevet placeboeffekten av den smertefulle behandlingen.

I 1803 gjennomførte Aldini en kjent offentlig demonstrasjon av elektrostimuleringsteknikk i London på en henrettet forbryter. Han tilførte elektrisitet i flere omganger på ulike deler av kroppen. Øyenvitner sa at det ene øye åpnet seg, i en annen del ble høyre hånd hevet og knyttet. Bena og lårene ble også satt i bevegelse. Hvis dette høres kjent ut, så er det fordi dette nok var inspirasjonskilden til Mary Shelley sin bok «Frankenstein».

Kan se en mann oppreist i en åpen kiste med tråder til apparatet som tilførte strøm. Til høyre er en man som løfter hendene. Til venstre er to demonfigurer.
Karikatur inspirert av Aldini sin demonstrasjon i London i 1803, som ligner mistenkelig mye på handlingen i Frankenstein. Lånt av N.Y. ; Washington, D.C. : Printed & pub: by H.R. Robinson, 1836.

Vidundermaskinen «Magneto-electric machine»

I 1831 gjorde engelskmannen Michael Faraday det neste store gjennombruddet da han eksperimenterte med en magnet og ledninger. Han oppdaget at han ved hjelp av magneten kunne produsere elektrisitet, som ble kjent som elektromagnetisk induksjon. Mer kjent er det som en elektrisk generator eller dynamo, som i dag er brukt i en rekke elektriske apparater. Det ble deretter utviklet en rekke elektromagnetiske maskiner, en av de som brukte Faraday sitt prinsipp var amerikaneren Ari Davis. I 1854 fikk han patentet på en maskin han beskrev som en «Magneto Electric Machine».

Dette var et lite enkelt apparat montert i en treboks med hengslet lokk. På norsk kan det betegnes som en elektromagnetisk maskin eller et faradisasjonsapparat, etter Faraday. Davis valgte å selge patentet med en gang til en annen amerikaner, Walter Kidder, som skulle gjøre den kjent som «Davis & Kidder’s Patent Magneto-Electric Machine, for nervous diseases». Rundt 1880-tallet dukket det opp en ny versjon som skulle være en forbedret utgave kalt «Improved patent Magneto-Electric machine». Den var ikke laget av Davis eller Kidder, ikke engang i USA. I stedet var den laget av Joseph Gray & Co i Sheffield i England.

Den helt «nye» vidundermaskinen

På Kristiansand museum har vi en av Joseph Gray & Co sine maskiner. Den kan sees på som en nesten komplett kopi av Davis og Kidder sin maskin. Som man kan se på bildet under, så er det fortsatt en liten boks som var enkel å ta med seg. Selve «maskineriet» er enkelt og fulgte fortsatt Faraday sitt prinsipp om å rotere to spoler ved siden av en magnet for å produsere elektrisitet. Elektrisiteten ble deretter sendt ut til de to metallhåndtakene som pasienten skulle holde i. Den eneste praktiske endringen er en forenkling av sveivemekanismen.

Bilde av apparatet med lokket åpnet helt opp. Kan se innmaten med magnet, spoler og hjul. Håndtakene ligger foran med tråder festet i ene enden som går til hver sin side av apparatet.
Vidundermaskinen «Magneto-Electric Machine».

Under lokket er det en bruksanvisning med tre illustrerende bilder, dette var igjen en kopi av Davis og Kidder. Der står det også påstander om at den kan kurere alt fra alvorlige psykiske lidelser til tannverk. Alt pasienten trengte å gjøre for å bli kurert for sine psykiske lidelser var å holde i de to medfølgende metallhåndtakene. Operatøren av maskinen vred deretter rundt sveiven for å tilføre strøm gjennom håndtakene. Operatøren styrte hvor sterk strømmen var med hvor raskt han vred sveiven. Det var i følge bruksanvisningen lurt å bruke en bløt svamp mellom håndtakene og kroppen for å unngå en ubehagelig prikkende følelse. Hvis det derimot var en fysisk lidelse så var det så enkelt som at pasienten skulle holde et håndtak i den ene hånden, mens det andre var i kontakt med den kroppsdelen det gjaldt. Det kunne da være nødvendig at operatøren av maskinen holdt i det sistnevnte håndtaket, med en finger på kroppsdelen.

Innovativ markedsføring

Det var en annen endring Joseph Gray & Co gjorde som omhandlet brukanvisningen. I Davis og Kidder sin maskin står det en kundeomtale i hvert av det to nederste hjørnene som forteller om hvor bra maskinen var. Joseph Gray valgte i stedet å ha bilder av medaljer selskapet hadde vunnet på verdensutstillinger, en førstepremie i London i 1862 og en sølvmedalje i Paris i 1878. De brukte altså hver sin moderne type markedsføring for sine produkt, men det var en viktig forskjell. Det var bare en av de som faktisk viste til bruken av produktet. Joseph Gray & Co hadde nemlig ikke vunnet medaljene for denne maskinen, men for kirurgisk utstyr som de også produserte. Det var villedende reklame som fikk kunder til å tro at dette var et prisbelønnet produkt som kunne kurere alt mulig. Samtidig gir dette en god indikasjon på produksjonsåret til apparatet, siden de vant en ny pris i 1889 som de reklamerte for på sine senere produkt.

Bruksanvisning for "Improved Patent Magneto-Eletric Machine for nervous diseases" med tre bilder som viser ulike behandlingsmåter. Nede i hvert hjørne er det bilde av en medalje.
Brukervennlig apparat med illustrerende bilder og en forklarende tekst. I tillegg to medaljer som gir et misvisende inntrykk.

Faradisasjonsapparatet er en av museets mange gjenstander og vi kjenner dessverre ikke til hvem som eide den, men likevel kan den fortelle oss mye. Et eksempel er hvordan produktet ble promotert med til tider direkte villedende reklame. Det forteller oss om mennesker sitt møte med ny teknologi og hvilke muligheter de så. Eksperimentering med elektrisitet førte til mange ulike oppdagelser og oppfinnelser som vi har nytte av i dag, selv om det førte til maskiner som dette.

Hvis du vil lære mer om faradisasjonsapparatet så kan du lese mer her.

Kilder